Er vi klar for det? Ja, istemmer skuespillerduoen som i høst skal ikle seg Ibsens mest kjente karakter, han kom til liv på rim for første gang i 1867. I Eline Arbos oppsetning av Ibsens klassiske stykke spilles den unge Peer av Kristine Hartgen, mens den eldre Peer spilles av Guri Johnson.

- Tolkningene av Ibsens mest kjente stykke er mange, men temaene er universelle og eksistensielle. Og da spiller det jo ingen rolle om rollen som manifesterer det hele - Peer - er en mann eller en kvinne. Peer Gynt er et fantastisk eventyr, så utrolig rikt på handling. Stykket er gjort i moderne form mange ganger, men det nye er at vi er kvinner, sier Guri Johnson.

Teksten fortsetter under bildet

Peer Gynt er langt fra hennes første møte med Ibsen. Hun har spilt i stykkene hans mange ganger, blant annet i Rebekka West, Rosmerholm, Vildanden og Gjengangere. Johnson har også vært med i Peer Gynt tidligere, men da som Mor Åse. Og altså nå som selveste Peer, hovedpersonen og den som det hele handler om. Hun kunne ikke si nei til en slik utfordring, selv om hun satte kaffen i halsen da tilbudet kom.

- Det var et lite sjokk å bli spurt om å spille Peer Gynt som kvinne. Men det som gjør det så interessant, er å få jobbe med en så eventyrlig tekst. Jeg er heldig, sier Guri Johnson.  

Sprenger alle grenser

Det er noen ting som er gitt i stykket: At Peer har en mor, og en far som er død. At Solveig er en ung kvinne. Men samtidig er de mange reisene han gjør noe like godt en kvinne kan gjøre i dag. Og Peer er en ekstrem karakter - også for en mann, påpeker hun. 

- Peer sprenger jo alle tabu og grenser som er. Han kommer ubedt i bryllup og svindler folk på reise. Han lyver som om han ikke gjør annet, til og med til sin egen mor. Han gjør grenseløse ting og er profet og bedrager på samme tid. For hvem stjeler en brud? I dag er vi klar til å se en kvinne gjøre det, sier Johnson.  

På en menneskelig reise

Kristine Hartgen spiller Peer som ung, før han kommer tilbake fra utlandet og gjør opp regnskapet. Når han på avstand betrakter at tingene hans blir auksjonert bort, kommer det noen nye perspektiver på banen. For hvordan har han levd livet sitt – egentlig? Han sliter med dårlig samvittighet og holder dommedag over seg selv.

- Peer er på en eksistensiell reise, der han stiller seg de store spørsmålene, hvordan kan jeg utnytte livet mitt, hvordan kan jeg være meg selv mest. Jeg spiller Peer, personen, ikke kjønnet. Det at jeg er kvinne i seg selv vil gjøre noe med publikums tolkning av karakteren. Derfor behøver jeg ikke å påstå gjennom min tolkning av karakteren at jeg, eller Peer, er en kvinne, sier Hartgen. 

Eller handler stykket om de sidene ved oss selv som vi ikke vil vedkjenne oss? Som grådighet, feighet, misunnelse og egoisme? Hartgen mener det er psyken til Peer som er dramaturgien i fortellingen, og hans eksistensielle og emosjonelle ferd. Absurditeten og lekenheten som er til stede i stykket gjør at leken også kan være med kjønn.

- Det trenger ikke å være fast bestemt at det må være fra et mannsperspektiv. Og Kvinner er mye mer frigjorte nå enn da Ibsen skrev Peer Gynt, derfor er det kanskje enklere å forestille seg Peer som en kvinne, sier Hartgen.

Skrevet i en tid for menn

Peer Gynt er glad i damer, noen vil kanskje beskylde han for være en rundbrenner. Han avviser Ingrid, men ender opp med å røve henne fra hennes eget bryllup. Han får barn «utenfor ekteskap» med dovregubbens datter, og lar den uskyldige Solveig vente på seg i årevis mens han selv er i utlandet og leker storkar. Hvordan hadde det tedd seg om en kvinnelig karakter sprang rundt på fjellet og innyndet seg hos menn? 

- Stykket er skrevet i siste halvdel av 1800-tallet, en tid der forskjellene mellom menn og kvinner var langt større enn i dag. Hadde stykket vært skrevet i dag, hadde det vært annerledes. mener Johnson. Kristine Hartgen utdyper:

- Poenget er at kvinner og menn stiller mer likt i dag og Peer Gynt sine eksistensielle problemer er like eksisterende hos kvinner som hos menn. Valgene hans dog, for å løse sine eksistensielle problemer, er ekstreme.

Livet tar valgene

Peer har en enorm tro på seg selv, og en sterk utferdstrang som fører han ut og bort. Eller har han bare for mye fantasi, og holder ut en karrig bondetilværelse med å bruke den som best han kan? Peer misforstår mye på veien, han klarer aldri å slå seg til ro – han vil videre, men har til slutt ingenting. Det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i, mener skuespilleren. 

- Han er veldig menneskelig og gjenkjennbar, det er den filosofiske siden ved dette. Han mangler selvinnsikt og klarer ikke å ta de rette valgene. Det sliter vi jo alle med! Og hvis man ikke tar noen valg, tar jo livet det for deg, sier Guri Johnson. 

Skuespillerne er spent på hvordan publikum vil ta imot en kvinnelig Peer, om de klarer å fri seg fra kjønnsperspektivet.

- Vi prøver ikke å skape en historie om Peer basert på at vi er kvinner. Men vi er kvinner som spiller Peer. Peer bryter alle grenser, hvorfor ikke la en kvinne spille han og sprenge noen grenser? Vi skal ta han på alvor og gjøre det på vår måte – det er i ånden til Peer, sier Guri Johnson. 

Eline Arbo er regissøren bak Peer Gynt som spilles på hovedscenen på Hålogaland Teater i høst. 33-åringen er verken ukjent med Ibsen eller HT: Hun har hatt suksess med Ibsen-stykket Hærmennene på Helgeland på Nationalteateret, og skal sette samme forestilling opp i Tyskland. Og i fjor hadde hun regien på Kafka-forestillingen «Gutten som ble et insekt» hjemme i Tromsø. 

Men nå altså Peer Gynt for første gang, Henrik Ibsens mest kjente og mest spilte stykke, med en uutgrunnelig hovedkarakter som gir utallige tolkningsmuligheter. Eline har valgt å sette det opp på sin måte, der publikum vil møte en leken Peer i en nordnorsk fjellheim - en abstrakt versjon av den, i alle fall. Naturen og spesielt fjellet spiller en stor rolle i Peer Gynts liv, det er her fristedet hans er. 

- Naturen er kjempeviktig for Peer Gynt – og for oss nordlendinger. Vi spiller i Nord-Norge, for et nordnorsk publikum. Det er klart at naturen må ha en stor rolle i stykket.  

Finner roen i naturen

Ikke ulikt som for Eline selv. Den nordnorske naturen spiller en stor rolle også i hennes liv. Det skulle man kanskje ikke tro, all den tid hun bor midt i Amsterdam. I et land med nesten ingen vill natur. 

- Jeg har etablert meg i Nederland, men savner alltid naturen hjemme. Den er noe som veldig mange er opptatt av. Det er i naturen rundt Tromsø at jeg finner roen, at jeg finner min kjerne. Det snakker Peer Gynt også mye om, sier hun. 

Sterk utferdstrang

Eline gikk på regilinja på Teaterhøgskolen i Amsterdam, men forlot Tromsø til fordel for Oslo allerede som 19-åring. Hun ville ut og bort, akkurat som Peer Gynt. 

- Jeg føler meg akkurat som han. Jeg er fra Nord-Norge, er født og oppvokst her. Men jeg ville ut å reise, bli regissør. Jeg ville ta over verden! Min utferdstrang var nok like stor som Peer Gynts, sier hun.

Karakteren Peer vokser opp på en gård i fjellheimen i Gudbrandsdalen på 1860-tallet, Eline i en nordnorsk mellomstor by på toppen av en bakke på 1980-tallet. Begge ville de ut, Peer for å bli forretningsmann i fjerne himmelstrøk, Eline for å bli en anerkjent regissør med flere internasjonale priser i lomma. De blir begge på en måte genierklært i utlandet. 

- Å ville dra fra byen, det er veldig gjenkjennbart. Og det å komme tilbake. 

Lengter også hjem

For gleden over naturen og utferdstrangen er ikke det eneste hun har til felles med Ibsens antihelt. De lengter nemlig begge hjem igjen. Peer vil dra bort, men mens han er i utlandet innser han at det kanskje er noe der hjemme som han har gått glipp av. Det kjenner Eline veldig på selv. 

- Det har med tilhørighet å gjøre, og identitet. Det er i Tromsø jeg føler meg hjemme, med folkene her. Man kan vel bare ha tilhørighet én plass, og for min del er den her. Jeg har en veldig sterk nordnorsk identitet, den definerer hvem jeg egentlig er, sier hun.

Noen ganger leker hun med tanken på å flytte tilbake, spesielt hvis savnet etter naturen er ekstra stort. 

- Jeg savner å gå på tur! Det er det jeg liker aller best å gjøre når jeg er hjemme. 

Flere Tromsøværinger

Eline er oppvokst midt på Tromsøya, i Vinkelveien øverst i Clodiusbakken.  

- Jeg har jo vokst opp like ved Ragnar Olsen sitt hus. Det er litt festlig, for han er jo den som har oversatt Peer Gynt til nordnorsk.  

Ragnar Olsen og Eline Arbo er ikke den eneste Tromsøværingens som bidrar på Peer Gynt. Det blir nyskrevet musikk av Jakop Janssønn, en ung musiker som har fått internasjonal anerkjennelse allerede. Det blir altså ikke Grieg (han var uansett ikke særlig begeistret for å sette musikk til stykket da det kom ut i 1867) som skal tonesette stemningen, men en nordnorsk musiker 

- Vi har tatt forestillingen «hjem» til Nord-Norge med den nye oversettelsen av teksten. Jeg har jo tatt meg noen friheter med et annet estetisk uttrykk, og med en rollebesetning som kanskje vil overraske noen. Det blir Peer i ny drakt, men som folk vil kjenne det igjen. Og det er fremdeles en klassisk oppsetning av Peer Gynt vi kommer til å se, sier Eline Arbo. 

Da Jakop Janssønn komponerte musikken til Peer Gynt, forestilte han seg at han satt inne i hodet til hovedpersonen. Dit vil han også invitere publikum.

– Det blir heftig, sier 33-åringen fra Tromsø og smiler.

Kjøp billetter

I over et år har han jobbet med å skrive og skreddersy ny musikk til Hålogaland Teaters versjon av Peer Gynt. Nå gleder han seg til premieren 12. september, til møtet mellom musikk, teater og publikum.

– Lydbildet er malt med bred pensel og sterke farger, sier Janssønn.

Musikken følger Peer Gynt på hans reiser i et lekent og fantasifullt, litt trashy og til tider kaotisk univers.

– Den følger også Peer geografisk. Publikum vil høre det når han reiser ut i verden, sier Janssønn.

Misfornøyd Grieg

Da Peer Gynt ble satt opp på Christiana Theater i 1876, var det med originalskrevet musikk av Edvard Grieg. 

– Ibsen tok selv kontakt med Edvard Grieg og skisserte hvordan han så for seg at Grieg skulle løse oppdraget. Grieg tok jobben men ble ikke fornøyd med alt, sier Lisbeth Wærp, ibsenforsker og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

Grieg kunne blant annet ikke utstå det som etter hvert ble et av teaterstykkets musikalske signaturpartier. I et brev til sin gode venn Frants Beyer skriver Grieg: «Og så har jeg gjort Noget til Dovregubbens Hal, som jeg bogstavelig ikke kan tåle at høre på, således klinger det af Kokager, af Norsknorskhed og Sigselvnokhed!» 

Skrotet originalen

Mens Grieg ikke kunne fordra egen komposisjon, liker Jakop Janssønn den originale musikken. Likevel har han valgt å skrote den.

– Det ville vært helt håpløst å skulle forbedre eller tilpasse den originale musikken til Peer Gynt anno 2019. Derfor har jeg laget et helt nytt lydunivers, et som kommer herfra, fra nord, sier komponisten. I HT sin versjon av Peer

Gynt er handlingen flyttet fra Gudbrandsdalen til et moderne Nord-Norge, et samfunn preget av mange kulturer.

– Musikken har fått en moderne, nordlig signatur. Den er litt som oss nordlendinger – en god blanding av mange kulturer, mener tromsøværingen. Han har hentet inspirasjon fra blant annet joik og Nordamerikansk urfolksmusikk, fra norsk og russisk folkemusikk.

– Det er også noen koblinger til bulgarsk kvinnekor og arabisk musikk. Lydbildet er både massivt og mangfoldig, sier Janssønn.

Spellemannpris

33-åringen har også tidligere skrevet ny musikk til en klassiker. For tre år siden byttet han all dialog og musikk fra filmen «Veiviseren» med egenkomponert musikk, musikk som snart blitt gitt ut på plate. Med i produksjonen den gang hadde han blant andre Marja Helene Fjellheim Mortensson, som Jakop Janssønn tidligere i år fikk Spellemannspris sammen med i kategorien folkemusikk/tradisjonsmusikk. Stemmen hennes er også med i lydbildet til Peer Gynt. Men om musikken fra Peer Gynt får et liv utenom scenen, er komponisten selv usikker på. 

– Akkurat nå ser jeg ikke for meg musikken løsrevet fra teaterstykket, sier Janssønn.

Pushwagner

På samme måte som at selve teaterstykket er ekstremt fantasifullt og har lekne karakterer, mener Janssønn at også musikken har mye eventyr i seg. Da han skrev den så han for seg at han flyttet han inn i hodet til Peer Gynt, inspirert av et Pushwagner-bilde hvor innsiden av hodet til en person er utformet som et amfiteater. Hit vil han gjerne at musikken også tar med publikum – og at de finner seg til rette.

– Jeg tror de kan bli litt overrasket og at de får en skikkelig spennende opplevelse, sier Jakop Janssønn.

Les mer om forestillingen og kjøp billetter her