Drøm om høsten

– Selv om det aldri er enkelt å identifisere akkurat hvorfor en forfatter blir stor i sin samtid, er nok en del av forklaringen på Jon Fosse sin enorme appell at tekstene og stykkene hans handler om det som opptar oss, uansett hvor vi kommer fra, sier stipendiat i nordisk litteratur ved UiT, Ingri Løkholm Ramberg. Hun peker også på at stykkene hans har flere lag i seg, de er enkle og krevende på samme tid.

– På den ene siden er det han skriver enkelt, svært tilgjengelig og dreier seg om helt universelle følelser, stemninger og situasjoner. På den andre siden gir enkeltheten så mye rom for tolkning at teksten også blir krevende, sier litteraturstipendiaten.

Noen blir til og med provosert av Fosses tekster.

– Ingen liker følelsen av å bli lurt, og Fosses tekster er det lett å tenke at inneholder en slags kode eller et skjult budskap som bare noen få innvidde kjenner til og forstår, sier Løkholm Ramberg.

Fyller 60

Ingen annen europeisk dramatiker blitt spilt mer verden over i sin samtid enn Jon Fosse. Han har vunnet en rekke priser for sine verker, og i 2011 flyttet han inn i statens æresbolig for kunstnere, Grotten. I år er det 20 år siden "Draum om hausten" ble skrevet, som siden har det vandret fra scene til scene over hele verden.

– I enkelte miljøer blir Fosse sett på som toppen av elitisme og utilgjengelighet. Men den enorme appellen han har i ulike kulturer og på ulike språk kommer nok av det motsatte – at stykkene hans er oftest sentrert rundt temaer som absolutt alle kan kjenne seg igjen i, sier Løkholm Ramberg.

Middelmådige liv

– Fosse viser oss ordinære, ofte middelmådige liv, hvor det ikke først og fremst er høydramatiske hendelser som blir utslagsgivende for karakterenes utvikling eller kriser. Det meste ligger i pauser og refrenger i samtaler mellom personer som snakker forbi hverandre. Med andre ord, det er ikke så mye triks hos Fosse, men snarere en enkelhet som både kan vekke stor gjenkjennelse og frustrasjon, samtidig som det er mye rom for tolkning i disse verkene, sier Ingri Løkholm Ramberg.

I Drøm om høsten tegner vår tids største samtidsdramatiker, Jon Fosse, det han selv har kalt «et slags maleri over livet», et stykke om menneskets mulighet til å ta kontroll over livet mens det raser mot døden, om mellomrommene, mellom liv og død, mellom mennesker, mellom mening og meningsløshet.

– Ulikt alt annet levende i universet, så er mennesket i stand til å forholde seg til sin egen dødelighet, og det preger livene våre. Vi tenker på døden, vi synger om den, dikter om den, spekulerer, vitser og filosoferer. Noen av oss løper på tredemøller for å holde døden på avstand, og de aller fleste av oss kjenner tidvis på en viss dødsfrykt eller en melankoli, sier Heine Holmen, førsteamanuensis i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet.

Lengsel

I "Drøm om høsten" møtes en mann og en kvinne, tilsynelatende tilfeldig. De kjenner hverandre fra før, har kjent blodet bruse sammen, og nå møtes de igjen, senere i livet. På en gravplass.
Stykket vandrer i tid og dveler ved forhold mellom foreldre og barn og mellom kjærester. Det berører tema som ensomhet, kjærlighet, lengsel etter kjærlighet, søken etter mening – og død.

– For mange kan døden gjøre at vi stiller spørsmål ved om livet kan ha noen mening eller poeng all den stund vi alle bare skal forsvinne en dag – gå ut i intetheten uten å etterlate oss varige spor, sier Holmen. Kommer døden tett på kan den gi oss angst, gjøre oss fortvilte og desperate. Likevel mener filosofen at nettopp menneskets unike dødsbevissthet også kan gi oss ny innsikt, endre måten vi lever på, gi livet mer mening.

Siste stopp

– At døden er et siste stopp gjør at de tingene som har verdi for oss, blir viktigere for oss. Vi får ikke ubegrenset med muligheter i livet, vi vet at en dag er det plutselig slutt, og vi må prioritere hva vi fyller livene våre med. Det du har plenty av, er ikke så viktig, mens det som er sårbart, det du risikerer å miste, det får økt viktighet. På den måten blir døden en faktor som påvirker valgene våre og innholdet i livene våre, den gjør at vi prøver å fylle livet med det som gir mening for oss mens vi lever, sier Holmen.

Vil variere

Hva som er viktig for oss, hvordan vi prioriterer, mener filosofen varierer fra person til person.

– For mange varierer det også gjennom livet, men målet er det samme for alle, å få til et liv som gir mest mulig mening for oss – for vi vet at en dag er det slutt, påpeker Holmen. Mens unge personer kanskje vil prioritere karriere, kan folk midt i livet stoppe opp for å se bakover på et levd liv, forsøke å lære av de valgene som har styrt livet til nå og gjøre justeringer for det som skal komme. Filosof Holmen trekker fram samfunnsdebattant og landslege Per Fuggeli som et eksempel. I boken han skrev på sitt dødsleie, forteller han at hva som har vært viktig og gitt mening i hans liv har endret seg gjennom livet, spesielt etter at han forstod at han hadde et svært begrenset antall dager igjen å leve.