Å velge kjærligheten

- Det er som om Jon Fosse leter etter, og finner essensen av kjærlighet i "Drøm om høsten", sier regissør Victoria Meirik.

Meirik er tilbake som regissør på Hålogaland Teater med regien på Jon Fosse-stykket "Drøm om høsten", som har premiere 28. november. Forestillingen åpner med at en mann og ei kvinne møtes på en kirkegård. De finner raskt tonen, men skal de gi seg hen til hverandre så innebærer det at noen andre må miste noe.

- I "Drøm om høsten" skriver Fosse om veien til forsoning i familier og i kjærligheten. Når man velger noen, så velger man noen andre bort. I dette stykket konsentrerer Fosse seg om svik, anger, håp – og ønske om forsoning, forklarer hun.

Les mer om forestillinga her

Første gang Victoria Meirik lagde en oppsetning på Hålogaland Teater var i 2004, og Jon Fosse var den første dramatikeren hun satte opp etter at hun var ferdig med regissørutdanningen i Nederland i 2001. 

- Jeg tror han er viktig for meg i den forstand at han trekker deg tilbake til essensen av teater. Opprøret ligger ikke i det å brøle høyest, men å søke etter forbindelser. Hvordan har vi det? Hvordan er det å leve nå i dag? 

Teaterets «Slow cooking»
Meirik mener at Fosses diktning handler mye om å senke tempoet. Derfor kan stykkene også oppleves nesten som «sakte teater». Her flyr ikke handlinga av sted. 

- Det er nesten som «slow cooking» på teater. Det gir både mer smak og bedre smak. Fosse opponerer mot tempoet i dag og mot den fast food’en som vi kanskje har for mye av i vår verden, ferdig servert. Det er nesten som han trekker litt i deg og sier «vent litt, hør nå. Lytt til hvilken mulighet som ligger i møte mellom to mennesker.»

I en tid hvor alt er todelt og vi har et veldig konfliktbasert verdensbilde, så ser Meirik på Fosses diktning som motsatsen til dette. 

- Han senker tempoet og sier: lytt til hvor du er, lytt til den som er ved siden av deg. Formen som Fosse har funnet er motsatsen til verdens larm, sier hun.

Drøm om høsten
En kvinne og en mann møtes på en kirkegård. Kjærligheten oppstår, og han må gjøre et valg. Foto: Rune Stoltz Bertinussen


 

Treffer en nerve
Mange har kalt Jon Fosse en minimalist og elitist. Det er ikke en beskrivelse Meirik kjenner seg igjen i. Snarere tvert imot. Stykkene hans spiller for fulle hus over hele verden, og hun mener han treffer en nerve som veldig mange av oss kjenner seg igjen i. 

Hvem har ikke opplevd å drikke kaffe med noen de er glade i, men samtidig tenke at du ikke helt skjønner det mennesket du sitter sammen med. Kanskje du ikke lytter? 

Karakterene i stykket er også skikkelser vi kjenner oss igjen i fra våre egne liv. Kjæresteparet, foreldrene, den forlatte elskede.

- Diktningen til Fosse er nesten det motsatte av høykultur. Han går veldig ned til kjernen av ting. Det er som om han er opptatt av råvarene og fokuserer på de enkle ingrediensene i teaterstykkene. Essensiell, synes jeg kanskje mer han er. Og så er det både lek og alvor i stykkene hans, forklarer hun. 

Vi er forbundet
Skjebnen til karakterene i Drøm om høsten blir vevd tett sammen med hverandre. Det gjenspeiler seg i det Meirik ønsker å få fram med stykket – nemlig at vi alle på en måte er forbundet, og at respekten for andre mennesker ligger i nettopp det. 

- Sønnen min spurte meg i bilen om hvorfor vi skal bry oss med det som skjer med protestene i Hong Kong. Da svarte jeg at: du må jo skjønne at vi alle er forbundet. Ikke slik at vi må skrive leserbrev eller gå i tog, men det jeg tenker og gjør påvirker mer enn vi tror. Det skaper også et ansvar for en verden utenfor din egen, mener jeg.

Tilbake til HT
Det er spesielt to grunner til at Meirik igjen er tilbake på Hålogaland Teater, femten år etter at hun satte opp Anton Tsjekhovs "Ivanov" i 2004, og Sarah Kanes "Sprengt" i 2008.

- Dere har veldig dedikerte skuespillere her, og de er gode på den måten at de er konkrete og lyriske samtidig, og så er de nysgjerrige på andre uttrykksformer. Og så ville de spille Fosse igjen. Derfor ville jeg tilbake, forteller Meirik. 

Kjøp billetter til forestillinga her

- Og så må jeg innrømme at å kunne jobbe i den naturen som er her, å være i en by og samtidig så nær naturen gjør noe med en og hvordan vi jobber med stykket. Det er som i et Fosse-stykke, det oppstår en forbindelse mellom deg og naturens krefter rett utenfor døren. Enten du vil eller ikke. Det er en selvfølge for dere som bor her i Tromsø og andre steder så nær natur, men det er ikke en så stor selvfølge for oss som bor i Oslo selv om vi har Marka rett i nærheten, avslutter hun. 

Publiseringsdato
22.10.2019