Stykket er en sterk fortelling om å miste den man elsker på havet. Nordnorsk oversettelse er gjort av Ragnar Olsen.

Hun står igjen alene. Etterlatt. Ensom i savnet. I lengten etter den som aldri kom tilbake. Ingen kiste, ingen grav å gå til. Forlatt i huset hvor hun delte et liv med han som ikke lenger er der.

I stykket Det er Ales møter vi Signe i tomrommet som fremdeles er der 23 år etter at mannen hennes ikke kom hjem fra havet. Huset har utsikt ut mot fjorden der hennes elskede forsvant.

20. mars er det Ettersnakk: Fosse, livet og døden, etter forestillingen, inne på Scene Øst. Les mer her

Havet gir og havet tar er en klisjé, men dette har vært virkeligheten for så uendelig mange mennesker langs norskekysten, og da spesielt i nord. Kvinnene har blitt stående igjen. Alene. Vi følger Signes savn, tanker og spørsmål i en rytmisk vandring gjennom tidene og generasjonene som har levd og blitt borte i rommene hun nå står alene igjen i. 

Forestillingen bringer mennesker, musikk og film til den sarte teksten. Og sentralt i historien står spørsmålet om hvordan det er mulig å leve videre med et slikt tap. Det kan sies å være en trøst til oss alle.

Har du kjøpt rabatterte billetter til forestillingen? Da ber vi om at du tar med bevis/ID for dette (for eks. studentbevis, ledsagerbevis, Dramakort). 

Billetter kjøpt på tidsbegrenset tilbud kan ombookes til ordinære priser.