Hamlet
Hamlet slites mellom den gutten han ønsker å være, og den mannen samfunnet krever at han skal være. Opplev et av historiens mest betydningsfulle verker i ny og moderne drakt.
Danmark. 2012. Det er bare to måneder siden kongen døde og enken, den unge prins Hamlets mor, gifter seg på nytt med kongens mye yngre bror. Knust av sorg ser Hamlet onkelen drives mot nye kriger i et korrupt og råttent system. Ofhelia er den eneste som betyr noe for Hamlet. Med henne kan han være seg selv. Men det er før hans døde fars stemme forteller at onkelen myrdet ham og at Hamlet må hevne drapet. For å lure sannheten frem i lyset bestemmer Hamlet seg for å spille det samme spillet som onkelen og forvirre ham med sin iscenesatte galskap. En plan som skal vise seg å få fatale konsekvenser for hele Danmarks rike.
Gåten om Hamlet har siden Shakespeare skrev stykket i 1601 fascinert teaterpublikum over hele verden. Når den for første gang settes opp på Hålogaland Teater, ønsker regissør Nina Wester å vise oss en moderne versjon av Hamlet. En Hamlet som bærer pistol fremfor sverd. Som søker etter sin identitet og utfordrer samfunnets normer for hva som er akseptert som mann.
Forestillingen varer ca 2 timer og 30 minutt inkludert pause.
«All the world´s a stage. And all the men and women merely players»
Musikk brukt i stykket:
Angelo Badalamenti - The Pink Room
Angelo Badalamenti - Mysteries of love
Garbage - Crush
Marilyn Manson - Personal Jesus
Sigur Rós - Untiteled 1,2,4,7
Sigur Rós - Ba Ba
Biosphere - The things I tell you
Deathprod - Trasparanza
Deathprod - Journey to the centre of the first 1.1
Les om stykket i Nordlys: Sprenger grenser med Hamlet
Glimrende Hamlet på Hålogaland Teater
Anmeldelse Per Kristian Olsen, NRK
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8002239
Lekende Hamlet
Marianne Lein Moe, iTromso
Galskap ditt navn er kvinne
Therese Bjørneboe, Aftenposten
Om han Hamlet - Intervju med oversetter Ragnar Olsen
Ragnar Olsen; visesanger, musiker, forfatter/dramatiker og oversetter har vært tilknyttet Hålogaland Teater som frilans «husdikter» siden 1977. Han har gjendiktet og oversatt mange av HTs suksesser, og sist var han aktuell med musikalen «The Black Rider» hvor han stod bak oversettelsen av all dialog. Når han nå har oversatt William Shakespeares Hamlet er det slett ikke som førstereis, Ragnar Olsen har omgitt seg med store litterære klassikere i lang tid.
Hva er morsomst? Oversette dramatikk til nordnorsk eller bokmål?
Nordnorsk, sia det er mitt eget talespråk. Det er mye lettere for meg iallfall, enn bokmål som er og blir et bokmål.
Som oversetter må du mestre balansekunsten mellom å være tro mot teksten og å være kreativ, hvordan går du frem når du oversetter?
Først må man jo forstå innholdet i den engelske teksten, og heldigvis finnes det en mengde litteratur som forklarer ord og uttrykk og referanser til Shakespeares samtid. Neste skritt er å formidle dette innholdet på norsk, i en form som er passe respektfull og passe respektløs, med ordlek og referanser som er forståelige for vårt publikum i dag. Det er veldig viktig at teksten blir muntlig og lett forståelig, den skal jo leveres fra skuespiller til publikum der og da – jeg jobber ikke med litteratur, men med teatertekst. Og det gjorde jo William også. Jeg har som regel en dialog med instruktøren når jeg driver med en oversettelse, om hvilken tone eller farge språket skal ha. I “Hamlet” ønsket Nina Wester et røft og tidløst nordnorsk, og det har jeg prøvd å få til – i Shakespeares ånd.
Hvem er «han Hamlet»? Gjør ny dialekt noe med karakterene i et stykke?
Jeg tror ikke karakterene forandrer seg vesentlig fordi de snakker nordnorsk, men mange tilbakemeldinger fra publikum sier at de kommer oss nærmere, er kanskje lettere å bli kjent med? Min holdning er ellers at nordnorsk scenespråk duger til det meste, og særlig til å gjendikte stykker i bundet form – med rim og rytme.
Hva er de/den største utfordringen du møter når du skal gjøre kjente klassikere om til nordnorsk?
Det er – som vi var inne på - å formidle innholdet i et muntlig og forståelig språk, uten å miste for mye verken av poesi eller patos. Noe mister vi alltid i forhold til originalspråket. Det gjelder å minimere tapet, og kompensere det så godt som mulig med poesi og ordspill som fungerer på norsk. Shakespeares språk er så mangfoldig, alt etter situasjonen i stykket: det kan være poetisk eller ganske grovkornet, uttrykke sterke følelser eller være ganske hverdagslig, humoristisk, satirisk – you name it! Som gjendikter må man bare prøve å følge mesteren etter fattig evne, og huske på at det var teater han jobbet med; han skrev for scenen, ikke for bokhylla.
Hvor viktig er tidligere oversettelser for deg?
Når jeg jobber med et stykke av f.eks. Shakespeare, holder jeg meg langt unna tidligere oversettelser, så mine valg og løsninger ikke skal bli påvirket av dem! Men ellers er det jo mye å lære av å lese gamle mestre i gjendikting, som Halldis Moren Vesaas og Andre Bjerke.
Du har oversatt Shakespeare før, i tillegg til stykker av Berthol Brecht, August Strindberg, og ja, til og med gjendiktninger av Henrik Ibsen. Er det ikke vanskelig?
Tja, noen tekstbiter er vanskelige, andre går lettere. Man får jo en viss trening i årenes løp. Det vanskeligste kan være å gjendikte sangtekster i musikaler, og jeg får nok litt å bryne meg på når jeg skal i gang med Les Miserables!
Skulle du av og til ønske at du kunne legge til noe, eller endre bare litt?
Nei, men det hender at instruktøren har slike ønsker. I ‘Hamlet’ er det gjort noen endringer i teksten for å tilpasse den til Ninas regi, men forhåpentlig er dette også gjort i Shakespeares ånd.
Hamletrevolusjon - Regissør Nina Wester om Hamlet
Jeg har lenge vært på jakt etter en klassiker som kunne favne tema jeg har fordypet meg i de siste årene. Disse har vært politiske prosjekt rundt kjønn og makt, og kritikk av strukturer som begrenser menneskets frihet til å være seg selv. Så leste jeg «Hamlet» og ble slått i bakken av hans frigjøringsprosjekt, og kunne ikke forstå det dårlige ryktet denne unge mannen har for å være deprimert, feig og handlingslammet.
For meg er Hamlet et trassig barn eller en bestemt ung mann i sorg som desperat forsøker å få verden rundt ham til å forstå hans perspektiver. Gjennom sin ordrikdom søker han etter hvilket menneske han skal være, hvilke verdier han skal tro på og hvilken mann han får være i det samfunnet han er oppdratt i. Skal han bli soldat som Leartes, eller skal han være fritenkende pasifist som studiekameraten Horatio. Som fremtidig konge står han ovenfor store verdivalg; skal han spille det gamle spillet eller skal han oppfinne et nytt?
Hamlet har dårlige forbilder i en krigersk far, i en korrupt stefar, en selvopptatt mor og et system som er opptatt av hevn og å forsvare seg selv for alt som er anneledes. Danmark er et fengsel som Hamlet er kjedet fast i og han forsøker på sitt ugjennomtenkte vis å gjøre opprør mot det. Men han har en vilje, et driv og oppfinnsomhet mange kan misunne ham.
«Something is rotten in the state of Denmark» skriver Shakespeare og jeg tenker på det usynlige maktspillet vi lærer oss å spille som kvinner og menn. I «Hamlet» kan det virke som menn har makt gjennom økonomi og vold, kvinner gjennom sex og overfladiskhet. Hvilken makt har så en androgyn Hamlet med neglelakk og pistol, og tar vi hans opprør egentlig helt på alvor? Og hvor har Hamlet lært viktigheten av hevn og ære, og at vold er det første man tyr til? Hvor har han lært at «svakhet, ditt navn er kvinne?» Hvilket spill er det han forsøker å avsløre gjennom å vende det som et speil mot seg selv?
Jeg tenker på den arabiske våren der en ung tunisisk mann tente på seg selv og utløste et skred av revolt, og ungdom i Syria som forsøker å overleve gjennom å kaste epler mot et blodtørstig militærpoliti. Da tenker jeg på Hamlet som gjennom sine små midler vil skape noe nytt han ikke helt vet hva er.
Så gjenstår det å se om Hamlet er offer for systemet eller om systemet er offer for Hamlet, og hvem som vinner kampen om makten til slutt.