Sofie og Kathrine

Høstens barneforestilling er basert på Grete Haagenrud sine bøker om søskenparet Sofie på fem og Kathrine på sju. De vokser opp i en varm familie i Vadsø under andre verdenskrig. Jentene lever en ubekymret tilværelse, som endrer seg når krigen for alvor merkes i Finnmark. De opplever flyalarm og bombing og må etter hvert flykte fra hjemmet sitt. De setter seg på et tysk lasteskip som tar dem sørover helt til Lillesand, og de blir der et helt år etter freden. Men så kan de endelig få reise hjem til Vadsø igjen. 

Leker og drømmer fortsatt

Men selv om Sofie og Kathrine lever med krigen tett innpå seg, så har de en hverdag der de små tingene likevel lyser opp. Leken og drømmene deres endres ikke, selv om de opplever triste ting som å møte russiske krigsfanger eller forlate huset sitt. De har voksne rundt seg som lærer dem å ta vare på de lykkelige stundene. Og når verden rakner, blir det enda viktigere med samhold, empati og kjærlighet. Det har barneskuespillerne selv kjent på når de har øvd på stykket. For i forestillingen møter publikum barneskuespillere fra Lille Hålogaland Teater i alle rollene, både som helter, skurker og ofre.

- Jeg har ikke tenkt så mye på følelsene som barn har når det er krig, men nå tenker jeg mer på det. Vi lærer på en måte hvordan det er å være barn på flukt, og det er en bra ting. Det er viktig å få fram hvordan barn har det, sier Tove Funderud Skogvang på 13.

Må tulle litt også

Tove er en av to Sofier som er med i hver forestilling, og har allerede lang sceneerfaring fra tidligere Lille HT-oppsetninger. Også Jørgen Laukli Rauø er å finne på scenen. Han kan melde om travle dager foran innspurten og premieren under Festspillene i Harstad i juni. 

- Vi har det mest artig, men det er også litt slitsom å øve, sier han. 3. klassingen er også vel bevandret på scenen, med roller i både Et Juleeventyr og Sound of Music. I Sofie og Kathrine møter publikum han i tre roller, som Konrad – bråkegutten i Sofie sin klasse, en russerfange og Kjell-Ove. Sistnevnte er en gutt som Sofie og Kathrine møter på når de har flyktet til Lillesand, og som de leker med.

- Konrad er den som tuller mest, og det er en bra ting. Han er også med på flukten, forteller Jørgen.

Må få barnas stemme fram

For alle barna i Vadsø må sette seg på lasteskipet Arp når de flykter fra Finnmark. Det er en dramatisk hendelse, men så er det også krig. Og da er det ikke alltid barna man lytter til. 

- Krig pleier å handle om de voksne, og hvordan de styrer den. Barna sine stemmer kommer ikke så ofte fram, sier Frida Henriksen Sørboe (16). Hun spiller mammaen til Sofie og Kathrine, en snill mamma som passer på at jentene har det bra til tross for at de har krigen tett på livet.

- Og når det er barn i alle rollene, så tror jeg at vi kommer til å forstå det litt bedre. Det er veldig kult, egentlig, legger hun til. 

Hverdag selv om det er krig

Tove mener også at barn i alle rollene kan få publikum til å ta krigen litt mer på alvor, og tror det kan bli en sterk opplevelse. Samtidig skal jo Sofie og Kathrine og de andre barna i Vadsø gjøre masse vanlige ting, for det fins en hverdag også. 

- Vi har en scene der vi bare er hjemme og koser oss, spiller grammofon og har det fint. Vi leker også, for det gjør man uansett om det er krig eller ikke. Alt er ikke bare trist, selv om vi har klump i magen, sier hun. Søsknene feirer blant annet en annerledes bursdag mens de er på flukt, der det ikke er tilgang til så mye. 

- Men vi er jo glad likevel, det er gøy å ha bursdag selv om det er skummelt. Det går an å være glad også, sier Frida og Tove. 
Jentene håper publikum ser en sammenheng med dagens situasjon: At det var krig i Norge før og at det er krig mange steder i verden nå. Og så håper de mange, mange barn tar turen til HT i høst. 

- Alle barn bør komme og se! Det er et stykke som har masse glede, selv om det også kan være lurt å snakke med en voksen etterpå. I alle fall om de er små. Det er Ikke alltid barn forstår det som skjer, men det gjør ikke barna i stykket heller. Sofie blir for eksempel sur på mammaen sin når de må dra fra huset sitt, fordi hun ikke helt skjønner det med krigen, sier Frida Henriksen Sørbøe.