Snakker ut om turist-ryktet
- Det er jo bare et rykte. Men jeg tror politiet er på saken.
Regissør Yngve Sundvor om at turister forsvinner.
Han sitter ved bardisken i selveste Forlis Bar og ser like alvorlig ut som han som lover å komme tidlig hjem. Like åpen som bargjesten som ikke har tenkt seg hjem. For han vet hva han vil Yngve Sundvor, forfatter og regissør av forestillinga som fort kan bli en snakkis i nord.
- Det ryktes i byen at på teatret blir turister borte på mystisk vis. Hva er det du holder på med?
Sundvor kjører en stor kjøkkenkniv hardt ned i bardisken.
- Altså, det er jo bare et rykte. Vi vet ikke hva det er. Men jeg tror politiet er på saken.
Det er ingen tegn til ironi mellom de halvtomme spritflaskene.
- Du er nødt til å oppsøke Hålogaland Teater for å finne ut av det. Hvis det nå skulle være sånn at du har interesse av hvor disse turistene blir av. Og det virker som om majoriteten i byen her har en viss interesse for tema.
Mindre arbeid å skrive sjøl
OK, den kniven kom ikke akkurat der. Noen kunstneriske friheter må være lov, det er tross alt teater. Men at Yngve Sundvor stabber kniven ned i den spesialbygde bardisken, det skjer faktisk. Baren skal jo se velbrukt ut.
Men dette kunne fort ha handla om annet enn en gammel, ærverdig bar i ei nyskrevet forestilling. Sundvor lette nemlig gjennom store deler av litteraturen fra de siste hundre årene for å finne det stykket som kunne omformes eksakt til den forestillinga Hålogaland Teater ville ha.
- Den konstituerte teatersjefen, som nå har blitt teatersjef, ønsket seg et stykke som hadde disse spesifikke skuespillerne, det skulle være en komedie, og det måtte handle om landsdelen, forteller han.
Regissøren prøvde å bake de tre ønskene inn i både Tsjekhov og mer til, men han fikk det ikke til å gå opp. Det var da han innså at det kosta han mindre arbeid om å skrive stykket sjøl.
- Jeg hadde jo skrevet masse om hva det kunne være for noe. Så ut av det begynte jeg å skrive scener. Og her sitter vi! Med et flunkende nytt stykke. Som svarer på alle de tre tingene som teatersjefen ville ha. Så får vi se… Det betyr ikke at det blir vellykka, det betyr bare at jeg har svart på oppgaven.
- Det var jo veldig forsiktig…
- Vi vet jo aldri, og det er jo det som er så spennende. Vi kan ha gode forhåpninger, og det har jeg. Jeg tror at hvis teater skal fungere som ventil, så må vi ta opp ting som denne landsdelen er opptatt av.
Ser endringer
Hardingen har vært nordover før. Ja, de kalles det, folk fra Hardanger. Hardinger. Med flere teaterpriser i bagasjen, landa han første gang ved Hålogaland Teater i 2008, og tolket Hamsuns Pan på en måte som fikk publikum til å strømme til teatret. I ettertid har det blitt flere teaterreiser til nord.
Denne gangen omtaler han det som «en viss tetthet», det han som søring legger merke til, allerede fra han lander på flyplassen. Og det er ikke de vanlige, tette snøbygene han snakker om.
- Merker du forskjell fra tidligere turer?
- Ja! Ja, ja, ja. Også på hvordan bybildet ser ut. Jeg er ikke sikker på om jeg er så begeistra for at byen begynner å ligne på enhver annen turistby jeg har vært i rundt om i verden. Men jeg har full forståelse for – og det er der problemet ligger – at dette er både godt og gale samtidig. Så det handler om hvordan man skal regulere det. Det enes brød er den andres død, og det er vel litt det Forlis Bar handler om.
Forskjellig knask
Den beste komedie har selvsagt flere lag. Så også Hålogaland Teaters første premiere i 2026-sesongen. For dette handler ikke om turister som sådan.
- De andre lagene i forestillinga er nok vel så viktige, fastslår Sundvor.
For Forlis Bar er egentlig et stykke om skjebner og fellesskap. Ensomhet og verdighet. Om drømmer, aldring og kjærlighet. Om de, og det, samfunnet ikke ser verdien av. Mennesker. Noen vi kjenner, noen vi har observert - eller noen vi er selv.
- Vi må jo tease publikum med at det skal være noe gøy og litt vold og forskjellig knask.
Nå gnistrer det i det smale blikket foran baren.
- Jeg har jo med Kvikk Lunsj for at du skal gidde å gå opp på den fjelltoppen. Og når du er kommet opp, skal du forhåpentligvis tenke at «å, her var det fint å være».
Rom for publikums refleksjoner
Yngve Sundvor er overhodet ikke bekymra for at noen skal mene at teatret tar side i en pågående debatt når han bruker turister som Kvikk Lunsj.
- Dette er ikke noe side i en debatt, det er bare noen menneskers syn på det. Jeg er veldig tilhenger av at teatret ikke skal være moralsk på noe som helst måte. Vi skal ikke pådytte verken den gjengse mening eller andre meninger. Vi skal bare kaste spørsmål opp i lufta.
Sundvor vil lage teater som han har lyst til å se sjøl. Da skal det blant annet være plass for publikums eget liv i møte med det som skjer på scenen.
- Jeg vil ikke at noen skal pådytte meg at «dette bør du mene». Jeg vil ha en indre dialog med mitt eget liv kontra det som skjer på scenen, uten å bli dytta i en retning. Jeg vil heller ikke bli bedt om å le eller bedt om å gråte. Hvis vi ikke gir plass til publikum, blir ikke teatret et tenkende rom. Det høres jo litt pretensiøst ut, men meninga i det jeg sier er jo motsatt av pretensiøst.
En fornøyelse
Akkurat nå er det bare hardt arbeid i prøvesalen på Hålogaland Teater. Gøy og komplisert, konstaterer regissøren noen dager før de fortapte sjelene i Forlis Bar får juleferie.
En fisker, en advokat og en bareier som kjemper for at baren hun har drevet i årtider skal bli verneverdig før kommunale byggeplaner kjører over både henne og stamgjestene.
- Det er klart, å få jobbe med – jeg holdt på å si; det trehoda trollet – Guri, Ketil og Kristian, det er en fornøyelse. Man merker at de har en historie. Så er det fint at vi har Alexander og Trude som kan vekte det der litt ut. Men de er forbløffende lik karakterene i stykket, humrer han.
- Et så stedsspesifikt stykke, kan det settes opp av andre teater i ettertida?
- Man kan sikkert spille det i Barcelona. Eller andre tungt belasta… Mallorca for eksempel. For tematikken er jo universell. Det handler om at noen kjenner seg skvist. Tromsø er ikke den eneste plassen som kjenner seg skvist. Og vi har jo bidratt i stort monn, vi nordmenn, til å skvise andre plasser.
Når Forlis Bar åpner for publikum, er Yngve Sundvor allerede i gang med å skrive et nytt stykke, for Turnéteatret i Trøndelag.
- Det blir en western, eller -ish. Alltid gøy med pistol! Så det skal vi ha med i Forlis Bar også.
Foto: Marianne Berg Johnsen/ Hålogaland Teater