– Teater kan skape fantastiske øyeblikk i små liv
For regissør Hilde Brinchmann er det alltid barna som er i fokus når hun skaper teateropplevelser. Årets juleforestilling Kristiania magiske tivolitheater er intet unntak.
– Jeg mener at barn både trenger og fortjener kunst som er laget for dem som primær målgruppe. Det er så viktig at barnet er i fokus, og at forestillingen faktisk får en betydning for barnet som ser den.
Det sier Hilde Brinchmann, regissør for årets store juleforestilling, Kristiania magiske tivolitheater.
Hun mener kunsten på mange måter kan være språket barn trenger for å forstå det som skjer i eget liv.
– Kunsten kan hjelpe oss med å se at vi ikke er ensomme i de tingene vi opplever i livet. På den måten mener jeg kunst for barn kan være viktigere enn for voksne. Dette fordi barn verken har livserfaringen, forståelsen eller språket til å sette ting de opplever inn i en større sammenheng, utdyper hun.
– I beste fall kan teater både forbedre og redde liv
Til daglig er Brinchmann teatersjef og daglig leder for Tigerstadsteateret i Oslo. Et eksempel på hvordan teateret kan hjelpe barn til å forstå egen virkelighet, er stykket Dragen av Gro Dahle som nylig ble satt opp i Tigerbussen, Tigerstadsteaterets eget teater på jul.
Stykket omhandler barn som vokser opp med psykisk vold i hjemmet.
– Det handler om en jente med en mamma som er en drage. Mammaen bærer et dragehode gjennom hele stykket. Til slutt temmes hun av en dragetemmer slik at hun blir en snill drage i stedet for en slem, forteller regissøren.
Etter forestillingen deles det ut dragetemmer-kort til barna, med nummeret til alarmtelefonen for barn og unge notert på.
– Vi vet at flere barn har tatt kontakt med alarmtelefonen etter å ha mottatt kortene, og at det ut fra disse henvendelsene har blitt satt i gang etterforskninger. Forhåpentligvis får disse barna det bedre i livene sine. Jeg vil si dette er et godt eksempel på hvordan teater i beste fall både kan forbedre og redde liv, sier en ettertenksom Brinchmann.
Inspirasjon fra barndommen
Bakgrunnen for regissørens lidenskap for barneteater, skriver seg helt tilbake til barndomsårene. Hun ble tidlig introdusert for teater, og da hovedsakelig teater for og med barn.
– Min far er dramatiker, og leste alle de store klassikerne for meg og min søster. Jeg så også mye barneforestillinger med Bærum barneteater. Mamma og bestemor har fortalt at de omtrent måtte dra meg ned fra scenen, smiler hun.
For Brinchmann ville bare opp på scenen, og inn i den verdenen de hadde klart å skape der oppe.
– Det handlet egentlig ikke om et ønske om selv å stå på scenen, men forestillingene skapte et parallelt univers som jeg ville inn i. Det var så mye mer spennende enn det virkelige liv, forteller hun.
En annen inspirasjon har vært tanten, som bygde om huset sitt i ulike temaer til alle barnebursdager hun holdt.
– Hun skapte en hel verden som du fikk ta del i når du bevegde deg rundt i huset. I dag er jeg selv opptatt av det interaktive, og har laget mange interaktive forestillinger, der publikum går inn i selve scenografien og er aktører sammen med de som spiller.
– Jeg vil at barn skal føle at i teateret kan alt skje
For Brinchmann er nettopp det å gi barna følelsen av å være en del av universet, et viktig fokus.
– Døra inn til teateret er for meg som skapdøren i Narnia, eller kaninhullet Alice faller ned i som leder henne til Eventyrland. Jeg vil at barn skal føle at i teateret kan alt skje, og at akkurat der gjelder ikke reglene for virkeligheten. Jeg vil si at jeg ser kunsten som en mulighet til å skape fantastiske øyeblikk i små liv, sier hun.
At teater skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon, er også viktig for regissøren. Dette er noe Tigerbussen muliggjør, ved å spille gratis og oppsøkende i hele Oslo.
– Teateret som medium har så mange muligheter i det at det kan skape fysiske opplevelser. Å kunne gi barn en magisk time i en skolegård i en bydel med store sosiale problemer, har stor betydning for hva de barna tror er mulig i livene sine.
Et omfattende arbeid
Innenfor veggene til Hålogaland Teaters største scene, foregår for tiden et omfattende stykke teaterarbeid for å få forestillingen Kristiania magiske tivolitheater premiereklar.
Den opprinnelige serien tok Norge med storm julen 2021 som NRKs julekalender, og Brinchmann har nå gjort sin egen dramatisering basert på denne.
– Kristiania tivoli, som er settingen for forestillingen, var jo faktisk et ekte tivoli i Oslo for over 100 år siden. Det var et svært tivoli-område med utescener, store innendørs teaterlokaler og hageområder. Tivoli Theater fantes helt på ekte, forteller regissøren engasjert.
Selve stykket handler om Luka, som finner ny mening og sin egen plass i det yrende og inkluderende teateret.
– Noe jeg synes er veldig fint med denne fortellingen, er at det er en av de første julekalenderne der hovedpersonen ikke finner et magisk univers utenfor vår virkelighet. For selv om teateret ikke er magisk, åpner det likevel døren inn til en ny og spennende verden for Luka. Livet hans forandres av teateret, sier Brinchmann.
– Vil gjøre inntrykk
Om det å jobbe med barn som skuespillere, forteller regissøren at det er et både givende og utfordrende arbeid.
– Det er et arbeid som tar tid, men det er helt fantastisk å se hvor dyktige barna i Lille HT er! Katrine Strøm og Mette Spjelkavik Enoksen har lagt et så utrolig godt grunnlag i forhold til hva disse barna allerede kan om teater og rollearbeid. Lille HT har blitt et veldig proft barnelag. Derfor kan vi jobbe i det tempoet og på det nivået vi nå gjør, roser regissøren.
Hun tror det vil gjøre inntrykk på publikum at det er barna som forteller historien fra scenen.
– For barna i salen kommer det til å oppleves sterkere å følge fortellingen fordi det de ser og hører blir formidlet til dem av andre barn. Det er en både trist og vakker fortelling, og det er helt klart at forestillingens emosjonelle slagkraft kommer til å være sterkere fordi vi har barn i alle hovedroller, sier Brinchmann og fortsetter:
– På scenen vil barna se andre barn som drømmer om å finne sin plass, om familie, glede og vennskap. Og så snakker den jo også rett til barna som er Luka i samfunnet vårt i dag, som kanskje vokser opp i familier og samfunn med sosiale utfordringer.
En verdifull stund for barn og voksen
Familieforestillingen vil by på tankekors også for de voksne i salen, selv om den hovedsakelige mottakeren, som alltid for Brinchmann, er barna.
– Den kommuniserer også til oss voksne, og stiller store spørsmål. Trenger man penger og materiell rikdom for å være lykkelig? Hva skal til for at vi har gode liv? Hva gir livsglede? Også er det en fortelling om sorg, for Lukas pappa er i dyp sorg etter å ha mistet sin kone og Lukas mamma. I denne sorgen klarer han ikke å se barnets behov, forteller regissøren.
Brinchmann er tydelig på at stykket inneholder både tøffe og triste elementer.
– Dette er til tider en vond fortelling om tap og sorg, som beskriver mange sterke følelser. Men da må vi bare huske på at det går bra til slutt, at barna løser problemene og at alle får komme hjem til jul, betrygger hun.
Hun håper at forestillingen blir en flott opplevelse for hele familien.
– Jeg håper at publikum etter forestillingen vil reflektere rundt verdien av sin egen familie, og at de voksne holder hardt rundt barna sine. Husk på at det vi ser sammen i teateret kan gi en verdifull inngang til barn og voksnes kommunikasjon, og skape rom for å møtes.