I Den Gylne Drage utforsker regissør Maria Drangeid hvordan ensomhet og mangel på fellesskap kan få oss til å gjøre ting vi kanskje ikke burde.

Se opptak av hele intervjuet nederst i artikkelen.

- Vi befinner oss på thai-kinesisk-vietnamrestaurant, som heter Den Gylne Drage. I restauranten, og i leilighetene rundt den så bor det til sammen 17 karaterer som vi skal bli kjent med i løpet av forestillingen. De kommer fra forskjellige steder i verden, fra forskjellige samfunnslag og de har alle forskjellige problemer. Restauranten blir deres felles møtepunkt, forteller regissør Maria Drangeid.

Kjøp billetter til Den Gylne Drage her

Menneskene vi møter i Den Gylne Drage er fremmede for hverandre selv om de bor tett i tett. Deres mangel på fellesskap og tilhørighet var noe av det som appellerte mest til Drangeid ved stykket.

- Det som jeg likte aller best med den teksten det var at det handler blant annet om det ensomme, moderne mennesket som bor i storby, som bor i blokk. Og som bor tett i tett med andre mennesker, men som egentlig ikke har noen relasjon med noen av dem. Så de ender opp med å gjøre ting som de kanskje ikke burde. Jeg syns det var spennende å jobbe med alle disse skjebnene som bor vegg i vegg og ikke aner hva som foregår i naboleiligheten, sier Drangeid.

Den Gylne Drage kan plasseres innenfor sjangeren magisk realisme. Det betyr at vi både møter en verden som likner vår egen, men som også er smått absurd til tider.

- Et eksempel på det er på restauranten. Der jobber det en kokk som heter Lillegutt og som har tannverk, men han tør ikke gå til tannlegen for han er papirløs. Det ender med at de andre kokkene på restauranten trekker ut tanna hans, bak på det lille kjøkkenet. I hullet etter tanna sitter familien til lillegutt og roper til han, og spør om det går bra, og om han tjener nok og om han ikke kan ringe hjem oftere? Det ville ikke skjedd i vår verden, utdyper Drangeid.

Sammen med scenograf Kaja Haven og komponist Fredrik Storsveen har Drangeid skapt et fargerikt og litt bråkete konsept der tekst, scenografi og musikk veksler på å jobbe med, og mot, hverandre.

- Scenografien til Kaja Haven tar utgangspunkt i en av fortellingene i teksten, som handler om en maur og en gresshoppe. Som baserer seg på den kjente fabelen om mauren som har sanket mat til vinteren mens gresshoppen bare har sunget og danset hele sommeren og blir sulten da når vinteren kommer. De befinner seg i naturen på en eng, det er på denne enga vi møter skuespillerne og karakterene. Komponist Fredrik Storsveen har blitt inspirert av den episodiske formen på teksten som kan minne ganske mye om sitcom. I forestillingen skjer det at musikken vil videre til neste scene når ting blir ubehagelig, men teksten vil bli. Scenografien, musikk og teksten veksler hele tiden på å jobbe med og mot hverandre, sier Drangeid.

Humor med bismak i et heseblesende tempo er stikkordene når stykket har premiere 15. september.
Kjøp billetter her.

- Det er en veldig morsom skuespillergjeng jeg har fått med meg på laget, jeg ler så mye av dem på prøver. Jeg tror at publikum kommer til å synes det er mye humor, men at det er en bismak av noe litt trist og alvorlig. Du sitter kanskje igjen med en kontrastfylt følelse. Det er både vakkert og trist og gøy og brutalt, servert i et heseblesende tempo, tror jeg, avslutter Drangeid.

Se hele intervjuet her