Mari og den hvite hvalen
- Det handler ikke bare om en hval, det handler vel så mye om mennesker.
Tromsøforfatter Mari Andreassen har dramatisert Moby Dick for Hålogaland Teater. Det er det vanskeligste hun noen gang har gjort.
En murstein av en roman fra 1851 er i ferd med å bli en moderne thriller på Hålogaland Teaters scene. Den besatte jakten på den hvite hvalen Moby Dick har siden utgivelsen gitt rom for utallige tolkninger. For hva er det egentlig hvalen symboliserer?
- Jeg tror det handler om å ha det tungt og vanskelig, og å være sint for at det er strevsomt å være menneske, og så finner man et eller annet som gir det et ansikt, som man kan legge hatet og skylda på. Det kunne vært hva som helst, men her er det en hval, sier Mari Andreassen.
Gruppedynamikken på skuta
Mari hadde ikke lest Herman Melvilles klassiker da hun foreslo for teatersjef Morten Kjerstad at Hålogaland Teater skulle sette opp Moby Dick. Hun jobber som dramaturg ved teatret, og hadde registrert at det var et stykke som var mye spilt og gjorde det bra internasjonalt. Teatersjefen med bakgrunn som fisker tente umiddelbart på ideén om ei forestilling som i stor grad utspinner seg på hvalfangstskuta "Pequod".
På skuta råder kaptein Akab, besatt av hat og hevn på den hvite hvalen, og denne jakten drar han mannskapet med på.
- Det som er påfallende, og som er interessant å se i dagens kontekst, er at Akab evner å få alle med seg i hatet. Han er en jo en populist! Han sier at det er hvalen eller oss. Hat er smittsomt, og ved å skape fiendebilder så får man folk med seg, sier Mari.
Storslagent eventyr
5. desember er det premiere på Hålogaland Teater på det som blir et storslagent eventyr om besettelse, makt og vennskap.
Sammen med regissør Atle Knudsen (kjent fra blant annet Kristiania Magiske Tivolitheater og Hedda Gabler) har Mari Andreassen jobbet seg grundig gjennom både romanen og ulike teatermanus for å finne ut hvilken vei de ønsket at Hålogaland Teaters Moby Dick skulle gå.
- De første hundre sidene av boka er en klassisk spenningsroman. Du blir dratt inn i den unge Ismael som lengter ut på havet, får hyre på en båt og blir venn med den forunderlige karakteren Queequeg. Men så begynner det å flyte ut, smiler Mari.
Hun forklarer at boka videre blant annet inneholder lange strekk om cetologi – læren om hvaler, og at den har partier som minner mer om leksikon enn roman.
Vår egen versjon
- For oss er det viktig å lage vår egen versjon av Moby Dick. Den skal ikke ligne så mye på noe som har blitt satt opp andre steder.
Mari gikk inn i en omfattende skriveprosess hvor det handlet om å trekke fra og legge til. I dramatiseringens ånd ligger det nemlig å bruke det materialet du har til å skape noe nytt.
- Professor Arne Engelstad sier det veldig fint: Boka er en pen, kinesisk vase med fint mønster, og når man skal dramatisere den, må man knuse den. Men hvis du da prøver å sette bitene sammen til den sammen formen, blir det bare en styggere og dårligere versjon av det den var. Det man må gjøre er å pusle den sammen til en helt ny skulptur.
Menneskene om bord
Mari har puslet med karakterer. Et mannskap på 32 har blitt til åtte. Hun har tatt med cetologien, men i stedet for å lære publikum om hvaler, skal den si noe om menneskene om bord i båten.
I Hålogaland Teaters versjon er den eldre Ismael blitt fortelleren, en gjennomgangsfigur som spilles av Kristian Figenschow. Av de andre karakterene nevner Mari igjen Queequeg, som blir hjertevenn med den unge Ismael, selv om de to er fra vidt forskjellige kulturer.
Og så er det 12-åringen Pip.
- På denne tida var det helt vanlig at små barn måtte til havs. I romanen ymter også Herman Melville om at han er slave, forteller Andreassen. Hun leser det som samfunnskritikk fra forfatteren, og har derfor tydeliggjort at Pip er eid av rederiet.
- Det er så utrolig mange bibelreferanser i romanen. Akab er en veldig ond konge i bibelen, og Ismael er en annen bibelkarakter. Mange referanser til datida kan også tolkes samfunnskritisk. Skuta heter for eksempel Pequod, som er en amerikansk urbefolkning som på Melvilles tid var nær ved å bli utrydda. Om bord er det folk fra hele verden. Og så er det hierarkiet, med kapteinen som en gudeskikkelse, sier Mari.
Emosjonelt
Hun ramser opp eksempel etter eksempel, og de mange spørsmålene hun har grubla på. Hvordan forstå dette? Hva betyr det?
- Dette er det vanskeligste jeg har gjort, innrømmer Mari Andreassen.
Og det sier ikke lite fra ei som har skrevet to romaner, ei novellesamling og flere teaterstykker.
- Det er vanskelig å forstå boka. Den er kryptisk, det er som å knekke en kode. Det har vært et stort tolkearbeid, en stor tenkejobb, først og fremst.
I verkstedene på teatret vokser en spektakulær scenografi seg fram, og nå er det regissøren og skuespillerne som skal fylle karakterene med liv og ta publikum med til havs.
- Hvor spent er du på den ferdige forestillinga?
- Veldig!
Hun ler, og gjentar:
- Veldig! Jeg vil jo bare inn på prøvene og se hva de gjør. Jeg er faktisk overraska over hvor emosjonelt knytta jeg har blitt til dette prosjektet.
