Julia Kubiak har jobbet på geriatrisk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge siden 2015. Før det jobbet hun som fastlege i Øverbygd og på Finnsnes. Hun forteller at hun lenge har vært interessert i eldremedisin, og gjerne tok på seg ansvar for å følge opp de lokale sykehjemmene i kommunen.

Les mer om forestillinga her

Miljøforandring gir uro

En av de tingene som opptar henne er hvordan personer med demens reagerer på miljøforandringer.

- Forskning viser at det er viktig at den demente kjenner seg igjen og er trygg. Hvis man for eksempel skal på hyttetur, så kan det være greit å velge ei hytte som dere har vært på før. Det kan til og med være lurt å sette et ekstra stort skilt på dodøra for å gjøre det enklere, eller la dodøra stå åpen sånn at han eller hun faktisk ser toalettet, forklarer Kubiak.

Forsnakk om Alzheimer og "Faren" 8.11 - les mer her

Alle miljøforandringer kan nemlig skape uro hos den som er syk. Et eksempel kan være når pasienten blir syk og må innom akuttmottaket på et sykehus. Det kan være et så brutalt miljøskifte for dem at det utløser akutt forvirring (delir) som gjør at den demente blir veldig urolig og kanskje til og med river ut slanger og vil vekk derfra.

- I løpet av ventetiden på et akuttmottak er det mange mennesker i sving. Det er maskiner som piper, det er mansjetter til blodtrykksapparatet som klemmer på armen, og det er ofte ikke vinduer der. Det gjør at de ikke klarer å orientere seg om hvor de er. Det er et miljø i kaos for dem, men det har vist seg at det kan hjelpe godt på å gå en tur hvis de er friske nok til det. Få litt utsikt, eller gå i kaféen og få seg en kaffe. 

Å dra på ferie til et nytt sted kan også utløse forvirring og uro.

- Det vil være bra at de sitter en plass på flyet der de kan ha øyekontakt med reisefølget sitt. Det gjør dem roligere. Det er også bra at de ser toalettet slik at de føler at de har kontroll, og at de lett kan se reisefølget sitt når de kommer ut. Hvis ikke kan det øke forvirringen. Men det er ingenting av dette som fungerer 100 prosent. Man må prøve seg fram for å se hva som fungerer best.

Les også: De usynlige hjelperne

En ting av gangen

UNN-legen forteller også at det er viktig å være bevisst på at den som er dement fortsatt skal føle mestring i tilværelsen. Det innebærer at man ikke skal overta oppgaver som han eller hun enda klarer selv. Det kan fort bli å gjøre dem en bjørnetjeneste, selv om det er godt ment.

- Det å overta oppgaver som de enda mestrer selv er ikke noen god idé. Det kan føre til kjedsomhet og passivitet. Vi må ha tålmodighet til å la ting ta tid.

For eksempel vil en dement gjerne fint klare å gjøre ting på kjøkkenet, når det vi gjør en ting av gangen.

- Det er bedre å si at vi nå skal kutte agurken, heller enn å si at vi skal lage salat. Det er viktig å få dem til å delta så lenge som mulig. Personen er ikke som før, og istedenfor å tenke på hva vi kunne gjøre før må vi fokusere på det vi kan gjøre i dag og finne den gleden vi har nå.

Kjøp billett til forestillinga her

Fem tips som hjelper deg å snakke med demente

• Snakk tydelig
• Snakk langsomt
• Bruk enkle ord
• Bruk kortere setninger
• Bruk navnet til den du snakker om eller si for eksempel «datteren din», ikke «hun»