Muohtadivggažat / Lyden av snø

Av
Rawdna Carita Eira i samarbeid med Kristin Bjørn

Flerspråklig forestilling basert på utrolige og sanne historier fra grenselandet mellom Norge, Finland og Russland.

Publikum møter en vev av fortellinger: om flukt og hjemland, om en legendarisk bar i Boris Gleb, om plutselige åpninger i stengte grenser, om gleden i en fiolin og om verdens dypeste menneskeskapte hull. Og ikke minst: Om hva en god skrøne kan bety.

Forestillingen hadde premiere på Festspillene i Nord-Norge i Harstad 23. juni 2021. 

Flerspråklig scenespråk

Scenespråket veksler sømløst mellom norsk, samisk, russisk, finsk og engelsk, med base i skuespillernes morsmål. Teksten brytes av accapella sang og joik.

Handlingen

Året er 2015. Den unge kvinnen Anna befinner seg ikke langt unna Zapoljarnyj nær grensa til Norge med en velbrukt herresykkel fra 1939. I dette hjemlandet har landegrensene endret seg, og mennesker har alltid vært på vandring. Anna griper de mulighetene hun ser. Samtidig fortelles hennes families historie fra slutten av 1800-tallet. En gren av hennes familie kommer fra Nuottjávr (Notozero) på russisk side og Suennjel på finsk side, en annen fra Varanger på norsk side. Anna har skoltesamisk bakgrunn, uten at det er viktigere for henne enn andre erfaringer hun har. Hun er først og fremst en overlever, en som ser muligheter. Hun er ikke et «godt» menneske. Hun er et menneske.

Annas sykkel og morfaren hennes, skrønemakeren og overleveren Sasha, tar publikum inn og ut av hendelser som fordrivelsen av skoltesamene, kronprinsesse Märthas flukt til USA i 1940, Alexander Rybaks Grand Prix seier i 2009 – og møtet med flyktningestrømmen over Storskog i 2015, representert ved den syriske flyktningjenta Haya og hennes far.

Lyden av Nordkalotten

I en serie forestillinger og seminarer tar Ferske Scener i bruke  «lyden av Nordkalotten» som scenespråk. Helt tilbake til tusentallet har ulike folkegrupper med ulike språk levd tett på hverandre i regionen. Det sies at grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland er et av stedene i verden med størst ulikhet i språk. Den nordlige regionen ble håndtert som en koloni til langt ut på 1900-tallet. I noen områder skjedde den hardeste fornorskingsperioden/koloniseringen så seint som på 1960- og 70-tallet. På de fleste områder favoriseres monokulturelle uttrykk fremdeles. Mange opplever at koloniseringen aldri har tatt slutt.

Finansiert av Norsk Kulturfond, Barentskult, Sametinget, Ferske Scener, Dramatikkens Hus, Det samiske nasjonalteatret Beaivváš, Hålogaland teater, Festspillene i Nord-Norge, Tromsø Kommune,  Rådstua Teaterhus og Troms og Finnmark Fylkeskommune.

Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš er hovedsamarbeidspartner. Hålogaland teater og Festspillene i Nord-Norge er samarbeidspartnere.

Forestillingen tilrettelegges for turné.

Om dramatikeren

Rawdna Carita Eira (1970) er poet, librettist og dramatiker, og ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 2012. I 2019 hun premiere på operaen Two Odysseys: Gállábártnit i Kanada. Forestillingen er i 2020 nominert til Dora Award (Kanadas Heddapris). Eira har bakgrunn i det samiske/norske/skogfinske med en far fra Finnskogen (Solør) og en mor fra en reindriftsfamilie i Guovdageaidnu.

Eira har levd hele livet i spenningen mellom samisk og norsk kultur. Familien hennes drev reindrift på Sør-Helgeland fram til 2002.  I dag arbeider Eira som dramatiker og inspisient, og med teksting/oversettelse ved Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš. Hun behersker nordsamisk flytende og forstår/skriver delvis også på sør-samisk og lulesamisk. Hun har i over ti år arbeidet med å tekste og oversette forestillinger mellom samisk og norsk, og også til finsk.

Produksjon
Regi Kristin Bjørn
Lysdesign Tor Ditlevsen
Lyddesign Gaute Barlindhaug
Rom og kostymer Ingvill Fossheim
Regikonsulent og publikumsdesign Kristina Junttila
Dramaturgikonsulent Tale Næss
Produsent Siri Hallingby Børs-Lind
Prosjektledelse Bernt Bjørn, Kristin Bjørn
Grafisk design Kerstin Andersson
Bildegalleri