DIY

Av
Liv Hanne Haugen, Lawrence Malstaf, Tale Næss, Amund Sjølie Sveen og Jon Tombre

Et kunstprosjekt om det som kan bli

 DIY – Manualer for en mulig framtid

Fem selvopptatte scenekunstnere graver seg ut av dystopien: Samfunnet lider i dag av framtidskrise. Vi er fanget i nåtidens realiteter. Mer enn noen gang trenger vi derfor utopier. Mer enn noen gang må vi stille spørsmål og søke en vei videre.

Resultatet er en subjektiv og vakker undersøkelse av våre mulige kollektive framtider. DIY er en forestilling med dans, installasjon, musikk, primalskrik, poesi og fermentering.

«Når noe stort og sprøtt skal gjøres, hvorfor ikke gjøre det kjempestort og kjempesprøtt? Og vakkert. Og bråkete. Bøye litt på rettstrekene. Og rette ut bøyene og kinkene litt.» Knut Godø, Harstad Tidende. 

Møt ulike gjesteartister i forestillingen og bli med på ettersnakk!

Informasjonen om gjestene oppdateres fortløpende på facebook.com/halogalandteater

DIY - Manualer for en mulig framtid hadde premiere under Festspillene i Nord-Norge i 2018. Forestillingen har siden blitt vist i Oslo og Nantes. Prosjektet er utviklet med støtte fra Festspillene i Nord-Norge og Norsk Kulturråd. Les mer på Statex.no.

Varighet
90 minutter
Spilleplan
Dato/Tid Scene
Scene Øst
Scene Øst
Scene Øst
Scene Øst
Scene Øst
Scene Øst
Scene Øst
Scene Øst
På scenen
Danser / performer
Dramatiker
Installasjonsartist
Musiker/ performer
Regissør/ performer

Alle sammen sammen

En kunstopplevelse om framtiden.

En dansende hund, forskning, musikk, poesi og retorikk, rammet inn av en publikum-gjør-det-selv-scenografi. Den kritikerroste forestillingen DIY – manualer for en mulig framtid inviterer publikum til å skape en felles kunstopplevelse.

DIY. Do it yourself.

«Når noe stort og sprøtt skal gjøres, hvorfor ikke gjøre det kjempestort og kjempesprøtt? Og vakkert. Og bråkete. Bøye litt på rettstrekene. Og rette ut bøyene og kinkene litt», skrev teateranmelder Knut Godø etter premieren under Festspillene i Nord-Norge i fjor sommer. Han beskrev den eksperimentelle forestillingen som «en deilig, mørk og tankefull time».

Liv Hanne Haugen med hunden Hera. ©David Gallard
Liv Hanne Haugen med hunden Hera. ©David Gallard

– Ja, dette er ikke et tradisjonelt teaterstykke hvor publikum sitter rolig i salen og ser på en historie bli fortalt gjennom karakterer spilt av skuespillere som lever seg inn i fortellingen, sier Jon Tombre, en av fem deltakere i STATEX – a stage collective, kunstnerne som har utformet og deltar i DIY – manualer for en mulig framtid.

Dans med hund

De fire andre i kunstkollektivet er Tale Næss, Amund Sjølie Sveen og de tromsøbosatte kunstnerne, Liv Hanne Haugen og Lawrence Malstaf. Og sammen ser de på forestillingen mer som en kunstopplevelse, enn teater.

– Vi spiller ikke roller, men er fem forskjellige kunstnere som blander uttrykkene våre. Det er installasjonskunst, dans med en hund, retorikk og litterære tekster. Alt sentrert rundt ett tema – og publikum er med fra første stund, sier Tombre.

Temaet som er i fokus, er framtiden, eller en undersøkelse av våre mulige kollektive framtider. DIY. Do it yourself. Hva kan vi forme selv? Eller som kunstnerkollektivet uttrykker det: Kan vi konstruere nye utopier eller må vi kun holde på med dystopier?

Publikum med

Scenografien blir satt sammen underveis i forestillingen – av publikum.

– Publikum blir aktivisert, blir med på å bygge og er med på å skape kunstopplevelsen. Vi er opptatt av at alle er i samme rom, i samme situasjon, at vi skal gjøre noe sammen, sier Tombre.

Fellesskapet fungerte fint under Festspillene i Nord-Norge, det samme gjorde det da forestillingen ble satt opp i Oslo i fjor høst og i Nantes i Frankrike i januar i år.

– Målet er å lage en forstilling som treffer publikum lokalt, derfor blir det noen lokale tilpasninger. Vi inviterer blant annet lokale kunstnere med i forestillingen, sier Tombre. Men han presiserer at det ikke er improvisasjonsteater. Strukturen er fast, nøye planlagt.

Forskning

For Tombre er forestillingen en del av et masterprosjekt, for Tale Næss er den en del av et doktorgradsarbeid.

– For oss er forestillingen et utforskende forum. I Tromsø ønsker vi å lage en ettersnakk etter hver enkelt forestilling, et fellesskap hvor vi inviterer inn eksterne forskere for å snakke sammen med den lokale kunstneren, publikum og oss andre om framtiden, sier Tombre. Hvem de lokale kunstnerne og forskerne blir, er en hemmelighet, og vil variere fra dag til dag.

Bildegalleri