LITTERATEN: Bare et menneske

Kristine Næss (f. 1964) debuterte i 1996 med diktsamlingen Obladi, og har siden bidratt til norsk litteratur med en tydelig og særegen stemme. Hun har skrevet romaner, fortellinger, en poetikk, og to diktsamlinger. Hennes siste roman, Bare et menneske  (2014)handler om tre kvinner, og et barn som forsvinner. Om barns utsatthet og avhengighet av voksne. Og om hvordan man kan bli et voksent ansvarlig menneske. Om ansvarsløshet, ansvarsfraskrivelse og det motsatte.

Utdrag fra Nordisk råds begrunnelse:

Romanen stiller spørsmål ved våre forklaringer, beveggrunner og motiver, også dem vi bare oppgir for oss selv: Er det å se at man er bare et menneske, en innsikt i livets sårbarhet og grensene for vår erkjennelse? Eller kan den utsatthet man påberoper seg tvert imot være en sovepute, et vern mot handling og erkjennelse?

Isolasjon er et sentralt tema i romanen, og det behandles uten enkle svar: er den konstruktiv eller destruktiv, selvvalgt eller valgt for oss? De tre kvinnene fremstår som særegne og individuelle, deres livsvalg synes verken opplagte eller satt en gang for alle, samtidig som de åpenbart også er formet av sin tid. Men det er primært den overraskende vinklingen, den skjeve inngangen til hverdagslige erfaringer, som utgjør særpreget ved romanen, slik det også er tilfelle i Næss’ forfatterskap for øvrig.