10. mars 2007 tok vi farvel med suksessmusikalen. Ca. 12.500 så forestillingen i spilleperioden.
Varighet
0 minutter
Spilleplan
Dato/Tid Scene

Bakgrunnsstoff

Et vindu i historien - Berlin i 1920-årene

Av og til åpner det seg et vindu i historien, da ett regime slipper taket, mens det neste ennå ikke har fått ordentlig fotfeste.

For en stakket stund utspiller det seg noe som ikke helt henger sammen med resten, med den 'store historien'. I Tysklands og ikke minst i Berlins historie utgjør de "gylne tyveårene" et slikt vindu. Keiserdømmet med all sin pomp, prakt og sensur hadde falt, i og med nederlaget i Første Verdenskrig. Men den kommunistiske revolusjonen, som mange hadde sett komme, var uteblitt. Og høyrekreftene, som etter hvert skulle bli så fatalt sterke, var foreløpig ikke noe særlig mer enn en gjeng forfyllede slåsskjemper og kuppmakere.

Tiden var kommet for Weimar-republikken, en demokratisk, liberal og høyst sårbar forfatning, som åpnet for og selv bidro til at en voldsom kulturell energi og kreativitet ble utløst. Det var som om en demning sprakk. Ut flommet borgerlig moral og biedermeiersk stueluft. Inn strømmet jazz, charleston, fatale kvinner, politisk satire, nakendans, opium, en ny flora av tenkelige og utenkelige seksualiteter, revy, kabaret, eksperimentelle storbyromaner, dadaistisk poesi, Tolvskillingsoperaen, knekorte skjørt, satirisk teater osv. Og "inn" vil selvfølgelig si inn til Berlin, hovedstaden i et ruinert wanna-be-imperium, som altfor lenge hadde vært kulisse for troppeoppmarsjer og prøyssiske generaler til hest, men som nå kom til seg selv som den moderne verdens sentrum - som metropolis.

Men for Berlin var tiden ikke bare kommet, den gikk også, fryktelig fort og stadig fortere. Tiden raste - som i en kjent kabarettekst fra denne perioden: "Opp Unter den Linden! Galopp, galopp!/ Til fots, til hest, i bil!/ Med klokka i hånda, med hatten på topp/ Ha'kke tid! Ha'kke tid! Ha'kke tid!" Og berlinerne elsket det. De elsket tempoet, forgjengelighet, følelsen av alltid å være på vei inn i fremtiden. Ikke minst elsket de å sitte på en av kafeene rundt Potsdamer Platz og skue ut på Europas største gatekryss, der det måtte et bemannet trafikklys til for å styre strømmen av mennesker, biler og vogner, bare avløst av byens trikk. Kort sagt, de ville oppleve "storbyens drama" fra første rad.

Men storbyens drama utspilte seg også - ikke minst - innomhus. Overalt i byen, men særlig langs Kurfürstendamm, Berlins Broadway, dukket det opp stadig nye teatre, revyscener og klubber. Om den nye livsfølelsen, friheten og fordomsfriheten, hadde vært synlig i gatebildet, var det her, på scenen, den fikk sin kanskje reneste form. Tilbudet spente fra eksperimentelle teaterstykker til ofte like eksperimentell striptease, med glidende overganger fra det ene til det andre. Mest populært, og i en viss forstand mest nyskapende, var likevel det som lå midt i mellom: kabareten, varietén, revyen. Tekstene til sangene - som kunne bli store slagere i samtiden - var ofte skrevet av kjente forfattere, som Kurt Tucholsky og Walter Mehring, med en klar satirisk og politisk brodd. Likevel var det ikke noe i veien for at de kunne fremføres av en trupp av halvnakne sparkepiker, som de berømte Tiller Girls. Tvert imot, hevdet Fritz Giese i en akademisk studie fra 1925, var disse dansende kroppene, trenet til "å bevege seg som maskiner", selve innbegrepet på den moderne og teknologiske tidsalder.

I 1927 ble det avholdt en begravelse i Berlin, for kabaretstjernen Anna Berber, som da var en av Berlins mest berømte personer. I tillegg til å framføre kompliserte stripteasenumre på forskjellige klubber i byen, var hun involvert i en rekke sexskandaler med begge kjønn, tok morfin, heroin og kokain og prostituerte seg for å finansiere forbruket. Hun fikk tuberkolose og døde etter å ha kollapset på en scene i Bagdad, 28 år gammel. Opptoget som fulgte kisten, kan stå som et bilde på de "gylne tyveårene" i Berlin, like før nazistene toger inn i byen:

Prominente filmregissører gikk side om side med horene fra Friedrichstrasse, unge mannlige prostituerte sammen med hermafroditter fra 'Eldorado', berømte kunstnere sammen med bartendere, menn i flosshatt side om side med de mest berømte transvestittene i Berlin.


Av Helge Jordheim, Universitetet i Oslo

Om forestillingen

Av Masteroff/Kander/Ebb Bearbeidet av Trond Lie etter Chr. Isherwoods romaner. Oversatt til nordnorsk av Ragnar Olsen. Regi: Trond Lie Koreografi: Tomas Adrian Glans Musikalsk leder: Morten Michelsen Scenografi og kostymer: Gjermund Andresen Lysdesign: Øystein Heitmann Maske og hår: John Einar Hagen Med: Kristian Fr. Figenschow jr., Ida Holten Worsøe, Jørn-Bjørn Fuller-Gee, Ketil Høegh, Maryon Eilertsen, Nils Johnson, Arne Skog, Maria Bock, Kai Kenneth Hanson, Marvin Amoroso, Tine Erica Aspaas, Johanna Irving, Ave Johnsen, Mikael Lundin Sigge Modigh, Amanda Roynesdotter, Anne Guri Tvedt, Anne Marit Tynes, Jan Nicolai Wesnes.

WILLKOMMEN - BIENVENUE - WELCOME!

Opplev en av verdens mest populære musikaler i Tromsø!

Berlin på 1930 tallet
Den engelske forfatteren Cliff Bradshaw (Jørn-Bjørn Fuller-Gee) blir dratt inn i Berlins heftige natteliv der han møter Cabaretsangerinnen Sally Bowles (Ida Holten Worsøe) fra Kit Kat Club. Sydende liv, lyst, latter og begjær danner bakgrunnen for en amour fou i skyggen av fascisme og jødehat. Den oppkommende nazismen kaster også sin mørke skygge over kjærligheten mellom den aldrende frukthandleren Herr Schultz (Nils Johnson / Arne Skog) og hans vertinne Fräulein Schneider (Maryon Eilertsen).


De glade 30-åra og nazismen
Den engelske forfatteren Christopher Isherwood (1904-1986) bodde i Berlin fra 1929 til 1933 - det året da Adolf Hitler kom til makten. Han opplevde en by preget av åpenhet og toleranse der nattelivet blomstret og der møteplasser for homofile var om ikke lovlige, så en åpen hemmelighet. Samtidig ble Tyskland rystet av store politiske omveltninger. Denne kontrasten mellom livsglede og overflod på den ene siden og nazistenes overvåkningsregime på den andre siden ga næring til romanene Mr. Norris Changes Trains, Sally Bowles, Christopher and His Kind og Goodbye to Berlin som senere inngikk i musikalen Cabaret.


Største satsing noensinne
I 1951 skrev John van Druten teaterstykket I am a Camera basert på Isherwoods romaner. Joe Masteroff gjorde om stykket til musikalen Cabaret i 1963. Musikalen ble uroppført på Broadway i 1966 med Lotte Lenya i hovedrollen og gikk deretter sin seiersgang verden over. De fleste vil huske Bob Fosses Cabaret-film med Liza Minnelli og Joel Grey fra 1972 som vant 8 Oscars. Nå er endelig tiden inne for at en av verdens mest berømte musikaler inntar Tromsø og Nord-Norge. Med 10 dansere og 7 musikere i tillegg til nesten hele teatrets ensemble har oppsetningen i Tromsø større cast enn Cabaret i London!


Spilleplan:
Premiere 11. januar kl 18.00, Scene Vest
Spilleperiode: 10.januar til 10.mars 2007
Tirsdag til fredag kl 19.30
Lørdag kl 18.00
Priser: 350/300

Filmsnutt Cabaret

Her kan du laste ned en filmsnutt til Cabaret: CABARET.WMV

Om Cabaret

Er fortiden, vår nære historie, allerede utenfor menneskelig fatteevne? spør regissør Trond Lie.

Det er allerede over tretti år siden man valgte å lage musikal over forfatteren Christopher Isherwoods forunderlige reise til Berlin, hans ankomst og avskjed med dette metropolmidtpunktet, som "ligger så ulykksalig til på Europakartet", som kveldens pensjonatvertinne uttrykker det.

Sjelden har vel en symbiose av dramatikk og musikk vært mer egnet for en musikal. Stykket fikk tittelen Cabaret, som var datidens politiske, satiriske og samfunnskritiske form for revy, gjerne anført av en konferansier. Tittelen henspiller også på cabaretlokalet der mye av handlingen foregår. Kit Kat Klub het i virkeligheten Eldorado og var blant annet Marlene Dietrichs favorittsted. Sjangeren Cabaret (fra fransk: vinkjeller/kjeller), den franske formen for folkelig underholdning, spredte seg snart til resten av kontinentet og dannet grunnlag for karrierene til nettopp en Dietrich, en Chevalier, en Yves Montand, en Piaf, en Jacques Brel. I England ble den til Vaudeville og Music-hall, mens Bokken Lasson tok fenomenet med seg til Norge og åpnet Chat Noir. Dermed la hun fundamentet for det vi kjenner som den tradisjonelle nummerrevyen her hjemme.

Musikalen Cabaret hadde sin verdenspremiere i 1973 og ble en øyeblikkelig suksess. Også filmen med en strålende Liza Minelli som Sally Bowles ble mottatt med stor begeistring, noe som fikk Christopher Isherwood til å takke Minelli for en alderdom uten økonomiske bekymringer. Ville man derimot vite den virkelige historien, måtte man tilbake til bøkene.

Og det er akkurat hva vi har gjort. Bak vår forestilling ligger en større bearbeidelse av romanene Mr. Norris Changes Trains, Sally Bowles og Goodbye to Berlin, som utkom i den rekkefølgen. Noen år senere utga forfatteren Christopher and His Kind hvor han korrigerte de andre bøkene og mente at tiden var moden for å fortelle historien på riktig.

Isherwoods vitnesbyrd fra den virkelige verden som omga cabaretlokalene tidlig i trettiårene, er historien om en stormakt som har tapt en krig, blitt pålagt stor utenlandsgjeld og frarøvet all forsvarsmakt i en tid med folkevandring, inflasjon, arbeidsløshet, sult og krakk. Det er historien om et folk som vakler mellom kommunisme og revolusjon på den ene siden og nasjonalisme og fascisme på den andre siden, og om det lille mennesket satt opp mot storpolitiske hendelser. Men viktigst er påminnelsen om at mennesket består av de omstendigheter som former det, og de valg det tar i livet.
Cabaret er berettelsen om begynnelsen til de verste hendelsene fra vår egen tid.

I den mørke teatersalen under prøvene har jeg grepet meg i å tenke på dem som har opplevd denne tiden, og fremdeles er i live, og nå får høre og se at det igjen marsjeres i nazismens navn rundt omkring i Europa.

Er fortiden, vår nære historie, allerede utenfor menneskelig fatteevne?

Av Trond Lie, regissør

Ensemble

Her kan du lese mer om de medvirkende danserne.




  
 
Marvin Amoroso
Utdannet ved Bårdar Akademiet 2000-02. 14 år gammel TV-debuterte han i Lilly's Butikk på NRK, og har siden spilt i NRK-serien Ved kongens bord. Marvin har tidligere medvirket i musikalene West Side Story, Evita, I blanke messingen og Jesus Christ Superstar. Han har også jobbet med Sarah Brightman og Wenche Myhre.




  
 
Tine Erica Aspaas
Tine er utdannet ved Statens Balletthøgskole, hvor hun også har undervist og koreografert. Hun har tidligere gjestet Oslo Nye Teater i musikalene Chicago, My Fair Lady, La Cage aux folles og Cabaret. Tine har vært med Oslo Danseensemble i tre produksjoner. Hun har også koreografert og danset i ulike TV og videoproduksjoner, som Spellemannsprisen og Gullruten.


  
 
Johanna Irving
Utdannet ved Performing Arts School i Göteborg. Johanna har medvirket i Varieté på Ole Bull Teater i Bergen og senere på Chat Noir i Oslo, musikalene Sugar og Funny Girl ved Den Nationale Scene, og Komedie i Kveld på Chat Noir. Hun har danset i en rekke TV-show, blant annet Spellemannsprisen, Nordic Music Awards, Gullfisken og Tommys Popshow.





  
 
Ave Johnsen
Utdannet innen musikkteater fra Bårdar Akademiet og i dans fra Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA). Ave har jobbet som freelance danser og musikalartist og medvirket i blant annet Bugsy Malone, Fame, Trollmannen fra Oz, Into the Woods og Draumen om Narnia. I de senere årene har Ave jobbet både i Norge og England.



  
 
Mikael Lundin
Utdannet ved Wendelsbergs Musikdramatiska linje i Mölnlycke og Balettakademins yrkesutbildning för Musikalartister i Göteborg. Mikael har blant annet spilt i West Side Story, En utstoppet hund, En Midtsommernatts Drøm, Diamanten, Ett tidsfördriv att dö för, Facinating Gershwin, Animalen og sist i Edderkoppkvinnens Kyss på Malmö Opera och Musikteater.




  
 
Sigge Modigh
Utdannet danser fra Balettakademien i Göteborg. Sigge har jobbet med flere kompanier og koreografer, blant annet med Oslo Danse Ensemble. Han jobber kontinuerlig med den moderne koreografen Peter Svenzon og hans kompani Art of Spectrea, og med dem har han danset blant annet i forestillingene Copelia, C-krets, KOD samt turnéforestillingen GAME.



  
 
Amanda Roynesdotter
Utdannet i moderne dans ved Danshögskolan i Stockholm, ved Musikallinjen i Sandviken, og ved danselinjen på Bårdar Akademiet. De siste årene har Amanda jobbet som dansepedagog på kulturskolen i Tromsø. Hun er også vokalist og danser i Tromsø-bandet Agitato. I forbindelse med Mandelakonserten i Tromsø danset Amanda rollen som Virus i forestillingen A Chance to Change.


  
 
Anne Guri Tvedt
Utdannet ved Statens Balletthøgskole 1999 - 2002. Etter utdannelsen har Anne Guri jobbet som freelance danser og pedagog. Videre har hun jobbet med koreograf Emilia Adelöv i forestillingen 7 minutter, flere produksjoner med Site Spesific Dance, samt diverse musikkvideoer og show. Anne Guri underviser regelmessig i moderne-jazz og moderne dans.



  
 
Anne Marit Tynes
Utdannet ved danselinjen på Bårdar Akademiet i Oslo. Etter utdannelsen har hun blant annet jobbet for Bårdar Danseteater, Agder Teater, Dizzie Showteater og Chat Noir. På TV har Anne Marit medvirket som danser i HitAwards, Tommys Popshow, Sommeråpent, Gullfisken, Gullruten og Spellemannsprisen.




  
 
Jan Nicolai Wesnes
Utdannet ved Statens Balletthøgskole. Jan Nicolai har jobbet i flere produksjoner med Oslo Danse Ensemble og medvirket i Oslo Nye Teaters oppsetning av West Side Story. Han medvirket i "100 år med egen stemme" på TV2. Han har også hatt regi og koreografi på Fagerborgrevyen i Oslo i flere år.

"Forrykende, erotisk, eksotisk"

Les anmeldelsene fra CABARET premieren 11. januar.

  
 
RÅTT
Cabaret er Hålogaland Teaters største satsing noensinne. De trøkker til med energi, og lokker fram smil og vemod i en karusell av musikk, dans og sang.
Borghild Maaland, VG


Willkommen - Goodbye
Et imponerende ensemblespill og fremragende driv i en brutal musikal med tyngdepunkt et skritt forbi opphavsmennenes agenda.
Mona Levin, Aftenposten


  
 
Feiende flott oppsetning
HT burde virkelig vurdere å gi ut et album med sangene fra musicalen - blir Cabaret den publikumssuksessen den fortjener å bli, kan dette bli årets nordnorske hitskive.
Dag Bergheim, TromsøBy


  
 
CABARET med energi og nerve
Mens det danses så nettingstrømpene rakner, aner vi syndefloden komme.
Helge Matland, Bladet Tromsø


  
 
Forrykende CABARET
Cabaret er en forestilling både Hålogaland Teater og Tromsø by kan være stolt over i lang, lang tid framover.
Bjørn Harald Larssen, Nordlys


En fest før katastrofen
Det er veldreid, vellagd og det underholder.
Lillian Bikset, Dagbladet


Stramt, tett og dynamisk
CABARET.mp3
Erling Steenstrup, NRK


Musikk om politikk
Spesielt utmerkeer Ida Holten Worsøe seg i rollen som den engelske nattklubbentertaineren Sally Bowles. Hun er strålende.
Elisabeth Leinslie, Dagsavisen.


Cabaret uten erter og aspik
(...) musikalen og Hålogaland Teaters oppsetning var som kveldens konfransier ville sagt det BEAUTIIIFUUUL.
Andreas Rudfoss, Radio Tromsø.


Engasjerende musikkteater
Hålogaland Teaters oppsetning er imponerende og høyst profesjonell.
IdaLou Larsen, Klassekampen

Bildegalleri