![](/sites/default/files/migrate_images/a8be54ebf29d305d22169af4849ab998.jpg)
Øya
av Athol Fugard, Winston Ntshona og John Kani
«Øya» (The Island) var den første forestilling i en serie med moderne klassikere. Svein Scharffenberg hadde regi, Carsten Andersen scenografi, mens Nils Johnson og Sigmund Sæverud spilte fangene John og Winston. «Øya» var i store trekk en selvopplevd historie om psykisk terror og selvoppholdelsesdrift på fangeøya Robben Island. Forestillingen tok pusten fra publikum og anmeldere, og stod på repertoaret i over et og et halvt år. Den ble også spilt inn for fjernsynet i regi av Knut Erik Jensen.
Pressereaksjoner
Sigurd Stenersen i Harstad Tidende skrev slik om sin opplevelse: «Jeg opplevde en sen lørdagskveld i juni - året er 1985 - en teaterforestilling som kanskje vil bli stående som det viktigste som har hendt her nord i teatersammenheng. (...) Jeg finner det vanskelig å skrive om det som skjedde. Jeg vet bare at det var en fremragende tekst, enestående i sin suverene sammensmelting av det allmenne, alltid gyldige og menneskets private lodd i fornedrelse og storhet, denne unike tekst er blitt forløst i en oppsetning jeg tror det vil gå frasagn om.»
Ellen Pollestad i Nordlys følte det som «et knyttneveslag» - som hun skrev i overskriften: «I nærmere halvannen time satt man som paralysert - verden utenfor teatersalen eksisterte ikke lenger. Vi VAR på fangeøya «Robben Island» utenfor Cape Town - og hadde ingen sjanse for å unnslippe det rystende drama som der utspilte seg.»
Pressereaksjoner
Sigurd Stenersen i Harstad Tidende skrev slik om sin opplevelse: «Jeg opplevde en sen lørdagskveld i juni - året er 1985 - en teaterforestilling som kanskje vil bli stående som det viktigste som har hendt her nord i teatersammenheng. (...) Jeg finner det vanskelig å skrive om det som skjedde. Jeg vet bare at det var en fremragende tekst, enestående i sin suverene sammensmelting av det allmenne, alltid gyldige og menneskets private lodd i fornedrelse og storhet, denne unike tekst er blitt forløst i en oppsetning jeg tror det vil gå frasagn om.»
Ellen Pollestad i Nordlys følte det som «et knyttneveslag» - som hun skrev i overskriften: «I nærmere halvannen time satt man som paralysert - verden utenfor teatersalen eksisterte ikke lenger. Vi VAR på fangeøya «Robben Island» utenfor Cape Town - og hadde ingen sjanse for å unnslippe det rystende drama som der utspilte seg.»
![](/sites/default/files/styles/square_s/public/migrate_images/290a76d2ca885f25e9719bf220e6a10d.jpg?itok=8yiiIfn6)
Foto:
Ola Røe
![](/sites/default/files/styles/square_s/public/migrate_images/aa53eac9e2d7a0f7c11a61ded976d5ba.jpg?itok=gN1HsAF9)
Foto:
Ola Røe
![](/sites/default/files/styles/square_s/public/migrate_images/0f1b2bf793bac3ffab4c48d99f6c7dcf.jpg?itok=H4Z6ejHj)
Foto:
Ola Røe
![](/sites/default/files/styles/square_s/public/migrate_images/40eaf6e90795345c3ae860f97a30eb9f.jpg?itok=a4FXu0mS)
Foto:
Ola Røe
![](/sites/default/files/styles/square_s/public/migrate_images/26e5036a6a794f6e45f12957187590c0.jpg?itok=qiaeHw9P)
Foto:
Ola Røe
![](/sites/default/files/styles/square_s/public/migrate_images/8360e95bd547877d1a26c3ac2c177b76.jpg?itok=HE5zsnVN)
Foto:
Ola Røe