Øya

«Øya» (The Island) var den første forestilling i en serie med moderne klassikere. Svein Scharffenberg hadde regi, Carsten Andersen scenografi, mens Nils Johnson og Sigmund Sæverud spilte fangene John og Winston. «Øya» var i store trekk en selvopplevd historie om psykisk terror og selvoppholdelsesdrift på fangeøya Robben Island. Forestillingen tok pusten fra publikum og anmeldere, og stod på repertoaret i over et og et halvt år. Den ble også spilt inn for fjernsynet i regi av Knut Erik Jensen.

Pressereaksjoner

Sigurd Stenersen i Harstad Tidende skrev slik om sin opplevelse: «Jeg opplevde en sen lørdagskveld i juni - året er 1985 - en teaterforestilling som kanskje vil bli stående som det viktigste som har hendt her nord i teatersammenheng. (...) Jeg finner det vanskelig å skrive om det som skjedde. Jeg vet bare at det var en fremragende tekst, enestående i sin suverene sammensmelting av det allmenne, alltid gyldige og menneskets private lodd i fornedrelse og storhet, denne unike tekst er blitt forløst i en oppsetning jeg tror det vil gå frasagn om.»

Ellen Pollestad i Nordlys følte det som «et knyttneveslag» - som hun skrev i overskriften: «I nærmere halvannen time satt man som paralysert - verden utenfor teatersalen eksisterte ikke lenger. Vi VAR på fangeøya «Robben Island» utenfor Cape Town - og hadde ingen sjanse for å unnslippe det rystende drama som der utspilte seg.»