av Bertolt Brecht
Denne oppsetningen markerer et av de kunstneriske høydepunkt i Hålogaland Teaters historie. Fortellingen om hvem som har rett til et barn, den som er kjødelig opphav eller den som elsker det, ble en stor suksess. Ti skuespillere (Bernhard Ramstad, Nils Utsi, Frode Rasmussen, Sigmund Sæverud, Torill Øyen, Maryon Eilertsen, Tone Gullvåg, Helge Jordal, Peter Lindbæk og Kine Hellebust som var opptatt som lærling), et barn (teaterbarnet Ole Sæverud), fire musikere (Sverre Kjelsberg, Odd Arvid Eilertsen, Odd-Erik Rude og Knut Hallvard Johannessen) og tre statister (Hallvard Arntzen, Erik Ingebrigtsen og Thor Melkild) medvirket. Sverre Kjelsberg komponerte ny musikk. For første gang i historien tok teatret masker i bruk. De sto Evalena Jönsson for. Scenografien og kostymer var av Kari Gravklev. Nils Utsi oversatte til nordnorsk, Lennart Lidstrøm laget rammehistorie og sluttsang, mens Ragnar Olsen gjendiktet sangene til Bertolt Brecht og Paul Dessau. Alt dette skulle holdes styr på av regissør Pål Løkkeberg. Også denne forestillingen reiste på turne sørover, noe som etter hvert var vanlig foreteelse for landets mest omtalte og virile teater.

Pressereaksjoner

Erik Pierstorff i Dagbladet anmeldte forestillingen to ganger. Han var like fornøyd begge gangene. Her fra hans første anmeldelse: «Oppsetningen viser en teatergruppe så vital og inspirert at dens make ikke finnes i norsk etablert teater. Hålogaland Teater har ånd, kampånd og åndskraft.»

Ellen Pollestad i Nordlys: «Om vi hutrer og fryser ellers i disse tider, er det all grunn til å oppsøke Verdensteatret. Der varmes en langt inn i sjel og hjerterøtter. Med denne forestillingen alene har Hålogaland Teater demonstrert sin eksistensberettigelse. Det er på høy tid at teatret får anstendige arbeidsforhold.»
Bildegalleri