Karlsson på taket

En vakker og gjennomklok og passe tykk person i sin beste alder, det er Karlsson på Taket.
Oversatt til nordnorsk av Nils Johnson
Språkkonsulent og oversetter av sanger: Ragnar Olsen
Regi: Nils Johnson
Scenografi og Kostymedesig: Hilde Hauan Johnsen
Lysdesign: Øystein Heitmann
Koreografi: Tove Mack
Musikalsk leder: Sverre Kjeldsberg
Med: Frode Winther, Hege Aga Rogstad, Bernt Bjørn, Augusta Søhoel, Ellen Birgitte Johannesen, Svenn B. Syrin og Arne Skog.

Verdens Beste Karlsson!
Verdens beste kunstflyver, verdens beste dampmaskinpasser, verdens beste tirriterer og verdens beste påfinner. Eller som han oppsummerer på plakaten utenfor huset sitt: Karlsson på taket. Verdens beste Karlsson!

En dag kommer Karlsson flyvende inn gjennom vinduet til Lillebror og redder han ut av mange vanskelige situasjoner og blir verdens beste lekekamerat.

Karlsson på taket er en luring. Han lurer oss til å tro at han finnes. Han lurer oss til å se det uvanlige i det hverdagslige. Han lurer oss til å tenke over hva som er viktig i livet Selv holder verdens beste påfinner muligheten åpen for at han bare er et påfunn. Men han beroliger oss med at om han hadde vært et påfunn, så hadde han vært verdens beste påfunn.

Passer for barn over skolepliktig alder

DETTE SA KRITIKERNE ETTER PREMIEREN:
Tromsø By
Bladet Tromsø
Nordlys

Erling Stenstrup, Nrk:
"Verdens beste Karlsson passer for alle som er i sin beste alder og er akkurat passe tjukk. Det gjelder også vår anmelder.

Hålogaland Teaters "Karlsson på taket" har flyttet seg akkurat passe inn i vårt årtusen, mener vår anmelder etter premieren på lørdag.
Utdrag...
Forbi storbysilhuetten på bakteppet skvetter en overraskende slank og spretten Karlsson inn i tilværelsen til Lillebror Svante Svantesson. Lillebror har det ikke helt enkelt: ikke får han den hunden han ønsker seg, og akkurat denne torsdagen tvinges han også til å spise lungemos. Og det blir ikke bedre når Karlsson kommer, i hvert fall ikke med en gang.

Først sprenger han dampmaskinen til Lillebror, og etter hvert sørger han for å grabbe til seg det som fins av verdifulle leker og godteri. I tillegg er det svært få som tror at han finnes.

Men det gjør han, og det får de merke etter hvert: både kompisen Christer, familien og ikke minst den kostelige barnevakta Hildur Sofie Buch i Sven Bernhard Syrins skikkelse.

Karlsson på taket føyer seg pent inn i Astrid Lindgrens prosjekt med å slippe ei fri - og dermed rimelig egoistisk - sjel inn i det velregulerte, konvensjonelle samfunnet. Pippi er det feminine motstykket. Spørsmålet er om HT har klart å føre dette oppgjøret inn i dette årtusenet, etter at den første og andre generasjonen Pippi-, Emil- og Karlsson-lesere har frigjort seg fra de mest hemmende borgerlige konvensjonene og gjennomført en slags rocka kulturrevolusjon.

Svaret er: Slett ikke verst.

Hilde Hauan Johnsens scenografi , enkel, men med heftig bruk av både hydraulikk og pneumatikk som ga scenemester Stein Eliassen grå hår i hodet, og som førte til at premieren måtte utsettes i to dager på grunn av en manglende del, sitter som et skudd. Sverre Kjelsbergs musikalske arrangementer og komposisjoner, der han også bruker John Lennons "Strawberry Fields forever" og John Barrys James Bond-tema ,er glimrende.

Av og til er det litt dårlig framdrift, men så er det lagt inn små pustehull som tenåringsforelskelse og kjeltringballett som løfter forestillinga til de helt store høydene. Og sjøl om jeg i utgangspunktet reagerte litt på castinga av den slanke. elegante Frode Winther som den lubne Karlsson, jeg mener, teateret HAR Arne Skog på rollelista, så er det Karlsson som bærer showet. Winther var STOR som reinsdyret Fjodolf i "Julesnapperen" - og nå eier han hovedrollen. Hege Aga Rogstad er en helt truverdig Lillebror som lærer fort av sin nye kompis Karlsson. Jevnt over gjør skuespillerne en knalljobb, men noen har litt mer å spille på enn andre.

Til dere på min alder som ikke har noe barnebarnalibi for å gå på ei såkalt familieforestilling: Kost på dere en teaterbillett for nok en gang å se Sven Bernhard Syrin i drag. Ting tyder på at han liker det noe så alldeles hemningsløst.>

Erling Steenstrup trivdes altså godt på Hålogaland Teaters "Karlsson på taket". Og dere får god sjanse til å se det, det skal spilles minst 40 forestillinger i Troms og Finnmark utover våren."

Litt om Astrid Lindgren
Astrid Lindgren ble født i Sverige i 1907 på en gård ved Vimmerby i Småland. Her hadde hun en lykkelig barndom - svært lik barndomsbeskrivelsene vi finner i Bakkebygrenda.
Bonde- og småbymiljøet som hun kjenner og skildrer så godt går igjen i forfatterskapet hennes (bl.a. i bøkene om barna i Bakkebygrenda og Bråkmakergata, Emil fra Lønneberget, Rasmus på loffen, Pippi Langstrømpe, Mesterdetektiven Blomkvist og Marikken). På skolen fikk hun høre at hun sikkert kom til å bli forfatter og spøkefullt ble hun kalt "Vimmerbys Selma Lagerløf". Dette skremte henne fra å skrive og hun lovet seg selv at hun aldri skulle bli forfatter.

Da hun flyttet til Stockholm utdannet hun seg til sekretær, giftet seg og stiftet familie.
En dag datteren Karin ble syk, ba hun moren fortelle om Pippi Langstrømpe. Navnet hadde hun funnet på der og da, og Astrid Lindgren begynte å dikte. I flere år fortalte hun Karin og vennene historier om Pippi, en figur barna elsket helt fra starten av.

I 1944 festet hun "Pippi" til papiret og sendte manuset inn til et forlag sammen med et brev hvor det sto "i håp om at dere ikke alarmerer barnevernet" Manuset ble refusert, men Lindgren hadde oppdaget hvor gøy det var å skrive. Hun sendte inn "Britt-Mari lättar sitt hjärta" til en jentebokkonkurranse hos Rabén og Sjögrens forlag og vant andrepremie. Året etter vant hun førsteprisen med "Pippi Langstrømpe" i forlagets barnebokkonkurranse. Pippi ble en suksess, selv om enkelte var sjokkert over oppførselen hennes og fryktet dårlig påvirkning.
"Intet normalt barn spiser opp en hel bløtkake i et kaffeselskap" skrev en indignert leser. I 46 vant Lindgren en delt førsteplass med "Mesterdetektiven Blomkvist" i forlagets konkurranse om detektivbøker for ungdom. Samme år ble hun ansatt hos Rabén og Sjögren for å lede barnebokavdelingen.

Inspirert av Stockholmsmiljøet kom sagaene og de "urealistiske" bøkene: "Karlsson på taket, Per Pusling, Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter, Mio min Mio" m. fl.
30 somre i den svenske skjærgården inspirerte henne til "Vi på Saltkråkan." I årenes løp har Astrid Lindgren mottatt en rekke utmerkelser. Bøkene hennes er dramatisert, filmatisert og oversatt til over 90 språk (!).

På spørsmål om hun får inspirasjon fra sine egne barn eller barnebarn når hun skriver har hun svart:
"Det fins ikke noe annet barn som kan inspirere meg enn det barn som jeg selv var engang. Det er slett ikke nødvendig å ha egne barn for å skrive barnebøker. Man må bare selv ha vært barn en gang - og så huske omtrent hvordan det var."

Astrid Lindgren er en av verdens mest elskede, og er gjennom tidene den mest oversatte svenske forfatter. Hun har skrevet over 130 historier, men regnet selv kun 35 av disse som "ekte" bøker. De har blitt oversatt til 76 språk og den samlede utgivelsen utenfor de svenske grenser har passert godt over 3 000 forskjellige utgaver og omtrent 80 millioner eksemplarer er solgt til nå.

Hun døde 28.januar 2002. Hun var flere ganger foreslått til Nobels litteraturpris, men mottok den aldri.+
Bildegalleri