Déjà-vu
av Nils Gaup
Nils Gaup kom tilbake til teatret han startet på som lærling i 1974 med forestillingen «déjà-vu», hvor han også hadde regi. Meningen med stykket var å lage en thriller om vold og kjærlighet. Med korte spillesekvenser tok Gaup i bruk filmens språk på teater. Det var en nyskapning i sin tid - en slags teaterfilmopplevelse. Scenograf var Erlend Birkeland og på scenen stod fire unge skuespillere: Janne Langaas, Marhias Calmeyer, Trond Ove Skrødal og Guri Johnson. (Johnson alternerte med Anitta Suikkari).
Teatret spilte i to perioder, hvor den frøste gikk svært godt, mens vårsesjonen hadde mindre besøk.
Pressereaksjoner
Pressen likte den nye grepet i dramaturgien: Edvard Hoem i Dagbladet sa det slik: «Dialogen er spinkel, for ikkje å seia tynn. (...) men så var det grepet, kloa. Det er eit handlingslag som er heilprofesjonelt». Klassekampens anmelder Janne Kjellberg: «At Nils Gaup har mye å tilføre norsk dramatikk er det liten tvil om etter denne scenedebuten. Hans effektive og virkningsfulle dramaturgi flyter rytmisk og lett, og ikke minst hans holdning til skuespillerne gir løfter om at han har noe nytt å bidra med i norsk teater.»
Teatret spilte i to perioder, hvor den frøste gikk svært godt, mens vårsesjonen hadde mindre besøk.
Pressereaksjoner
Pressen likte den nye grepet i dramaturgien: Edvard Hoem i Dagbladet sa det slik: «Dialogen er spinkel, for ikkje å seia tynn. (...) men så var det grepet, kloa. Det er eit handlingslag som er heilprofesjonelt». Klassekampens anmelder Janne Kjellberg: «At Nils Gaup har mye å tilføre norsk dramatikk er det liten tvil om etter denne scenedebuten. Hans effektive og virkningsfulle dramaturgi flyter rytmisk og lett, og ikke minst hans holdning til skuespillerne gir løfter om at han har noe nytt å bidra med i norsk teater.»
Foto:
Einar Bangsund