Etter Knut Hamsuns romaner En feiring av kjærligheten, av dens forskjellige ansikter og av kjærlighetens forbindelse med naturen.

Bakgrunnsstoff

Benoni og Rosa

Iscenesettelsen av Benoni og Rosa markerer starten på en satsning på dramatiseringer av en forfatter som har hentet inspirasjon og materiale fra landsdelen. I løpet av de 4 neste årene er vårt mål å gi publikum en Hamsun forestilling i året.

Benoni Hartvigsen er en livsglad og robust kar som har "kommet til penger" og med dette klatret på den sosiale rangstigen. Hans store forbilde er den rike kjøpmann Mack som regjerer handelsstedet Sirilund med fast hånd. Til tross for at Benoni avanserer til Macks kompanjong, opplever han at det er vanskelig å få aksept for sin nye status. Det å skifte samfunnsklasse går nemlig verken upåaktet eller ustraffet hen i det lille samfunnet, og Benoni blir gransket nøye, uansett hva han foretar seg. Han føler seg ikke helt komfortabel med overklassens uskrevne lover om språk og livsstil, og hans uheldige tilbøyelighet for skryt og skrøn gjør at han ofte bommer litt når det gjelder etikette. Det gjør ikke saken enklere at Benoni er forelsket i prestedatteren Rosa som ikke bare tilhører en annen samfunnsklasse, men som i tillegg allerede er forlovet med en annen. Men Benoni gir ikke opp...

"Vi kan ikke hindre at kjærligheten rammer oss, men vi kan selv være med på å avgjøre om den ulykkelige kjærligheten skal ødelegge oss, eller gi oss vinger. Mennesket kan alt, hvis det ønsker, vi har vår egen skjebne i hendene og Benoni er eksemplet på det." Regissør Tyra Tønnessen

Her finner du regissørens kommentar

Regissørens kommentar

Dobbeltromanene Benoni og Rosa er, som alle Hamsuns verk, rike på tolkningsmuligheter. Når vi åpner det nye Hålogaland Teater, er det med en hymne for kjærligheten, for dens forskjellige ansikter og for kjærlighetens forbindelse med naturen.

På samme måte som naturen påvirker og herjer med menneskene, kommer kjærligheten over oss og bestemmer våre liv. "Våren er så sagte. Å, våren den gjør ikke et fast og letforståelig angrep, men kommer bare og er hos mig til jeg blir overvundet. Slik er våren." Og slik er kjærligheten. Den rammer, på ulik måte og med ulik styrke, en kan ikke beskytte seg mot den, og selv om den piner og bøyer og til og med dreper menneskene, så er den det eneste som er av virkelig betydning og som fordyper livet og gjør det meningsfylt. I dramatiseringen prøver vi å velge fra dette kjærlighetsuniverset. Benoni og Rosa handler først og fremst om den ugjengjeldte kjærligheten. Rosas kjærlighet til Nikolai, som gjør at hun ydmyker seg og nesten utsletter seg selv, Svends kjærlighet til Ellen som tar livskraften fra ham, Ellens kjærlighet til Mack som gjør henne kynisk, Ole Menneskes kjærlighet til Bramaputra som til slutt driver ham til å trekke henne med seg ned i dypet og drukne dem begge, Edvardas kjærlighetsgalskap til sin tapte Glahn, Parelius kjærlighet til Rosa som mer enn ti år etter fremdeles fører ham ut i kunstnerisk krise, og Benonis umulige kjærlighet til Rosa som fører til at han strekker seg mot stjernene, at han løfter seg mot sitt uoppnåelige ideal og vokser fra å være en maur til å bli en konge, inspirert av sin drøm om å vinne henne. Vi kan ikke hindre at kjærligheten rammer oss, men vi kan selv være med på å avgjøre om den ulykkelige kjærligheten skal ødelegge oss, eller gi oss vinger. Mennesket kan alt, hvis det ønsker, vi har vår egen skjebne i hendene og Benoni er eksemplet på det.

Når en leser dobbeltromanen, er det så en må gråte over hvor speilblank havflaten kan være, hvor sterkt det lukter av skogen, hvor lang sommerdagen er i nord og hvor kaldt vinden kan piske. Naturfølelsen hos Hamsun er sterk som en nesten bare opplever den i barndommen, eller i rus. Men denne opplevelsen finnes i publikums minne, og det blir forestillingens utfordring å prøve å vekke disse minnene med teatrets virkemidler.

Vi håper at forestillingen "Benoni og Rosa" skal bli en feiring av livets viktigste kraft, at den skal bli en ny vending i tolkningen av en av våre største forfattere, at den skal bli en verdig åpning av den nye hovedscenen i nord og at den skal gå til hjertet på et stort publikum.

Tyra Tønnessen

Om forestillingen

Etter Knut Hamsuns romaner
Dramatisert av: Tyra Tønnessen og Irina Malotjevskaja
Oversatt til Nordnorsk av: Ketil Høegh
Regi: Tyra Tønnessen
Scenografi: Bård Thorbjørnsen
Koreografi: Katrine Bølstad
Kostyme: Berit Marit Hætta
Lysdesign: Øystein Heitman
Lyddesign: Tor Vadseth
Musikk: Ola Bremnes, Øistein Hanssen

Med: Anders Baasmo Christiansen, Ellen Birgitte Johannessen, Nils Utsi, Joachim Rafaelsen, Ketil Høegh, Trond Peter Stamsø Munch, Ida Holten Worsøe, Pål Sverre Valheim Hagen, Arne Skog, Gøran Østerbøl, Kai Kenneth Hanson, Sverre Kjelsberg, Marte Magnusdotter Solem, Lydia Reibo Eare, Nora Lindberg, Michelle Mabelle Harang Reibo, Karine S. Birkelund med flere.

Knut Hamsun - elsket og hatet

Knut Hamsun (1859-1952) er en av de mest omtalte personene i norsk litteraturhistorie. Som den fargerike og utilpassete skikkelsen han var, ble han både elsket og hatet av sine samtidige, begge deler med like glødende intensitet.

Nobelprisvinner og nazisympatisør

  
 

Knut Hamsun var ikke redd for å ha upopulære meninger, noe som allerede gjorde seg bemerket i en liten anekdote i 1889. Fridtjof Nansen kom hjem fra sin store Grønland-ekspedisjon og ble feiret som helt, mens Hamsun betraktet det hele som en noe utstrakt skitur og ironiserte: "Død og Pine her! Tænk, han siger, at der er Is indover Grønland!" Det hele toppet seg med at Hamsun åpent sympatiserte med nazistene og til slutt ble fradømt sin formue og satt under husarrest i 1945.
Den selvsamme forfatteren står imidlertid for noen av våre kjæreste leseopplevelser og maktet som ingen andre å skildre folkelivet i nord. Da Hamsun i 1920 fikk Nobelprisen i litteratur for Markens grøde, var det den høyst fortjente kronen på et verk full av liv, raus humor og varme.
Det ambivalente forholdet til forfatteren har forplantet seg videre fram til vår tid, og den dag i dag er det vanskelig å favne hele hans verk uten å ofre det kontroversielle en tanke. Men det kan være akkurat dette som gjør Knut Hamsun til en av våre mest levende klassikere: Han byr på motstand. Både hans person og hans litterære univers er tvetydige og fulle av motsigelser, og han innbyr sine lesere i aller høyeste grad til refleksjon.

1890-årene og "det ubevidste Sjæleliv"
Allerede som ung og relativt ukjent forfatter gjorde Knut Hamsun seg bemerket i offentligheten. Året var 1891, og Hamsun bega seg ut på den berømte foredragsturneen om norsk litteratur. Ibsen var en dilettant, doserte han fra pulten sin, om enn ikke uten talent. Hovedpoenget i foredraget hans var at de "fem store" (Ibsen, Bjørnson, Kielland, Garborg og Lie) skapte livløse litterære skikkelser som bare tjente som marionetter til å illustrere en abstrakt moral. Hamsun selv derimot var opptatt av det han kalte for "nervemennesket". Det var de irrasjonelle sidene ved menneskets psyke som fascinerte ham, og de litterære karakterene hans bærer preg av å være styrt av impulser. Disse impulsene kommer i like stor grad innenfra som utenifra. I Hamsuns bøker fra 1890-årene er det både følelseslivets avgrunn og kroker og naturens krefter som avgjør retningen i karakterenes liv. Løytnant Glahn i Pan er et typisk eksempel på det romantiske naturmennesket som styres av impulser utenifra i det han prøver å oppnå enhet og samhørighet med nordlandsnaturen. I helten fra gjennombruddsromanen Sult møter leseren et nervemenneske som i aller høyeste grad styres av indre impulser, nemlig av sansene og omkastningene i sitt eget følelsesliv. Også romanene Mysterier og Victoria faller i denne nyromantiske perioden av Hamsuns verk.

Livet skal behandles som en kvinde. Skal man ikke være galant mot livet og la hende vinde på sig? Man skal gi sig og gi sig og la alle skatter ligge.
(Rosa)

Den nordnorske hverdagen - nyrealisme og samfunnskritikk
Med romanene Benoni og Rosa fra 1908 snur Hamsun til dels ryggen til det nyromantiske prosjektet til fordel for en mer realistisk skrivemåte. Selv om handlingen fortsatt er lagt til et sted med nyromantisk potensial (det lille nordnorske handelsstedet Sirilund, forøvrig det samme som i Pan), er det nå hverdagslivet til vanlige fiskere og kjøpmenn som beskrives. Noen av de romantiske karakterene fra Hamsuns forrige romaner går igjen i Benoni og Rosa, for eksempel Edvarda, Munken Vendt og studenten Parelius. Men de blir nå kontrastert av mer jordnære skikkelser som tittelhelten, fiskeren og postbudet Benoni Hartvigsen, og de er omgitt av et samfunn som sliter med urettferdige maktstrukturer.
I sine senere romaner tar forfatteren enda et steg videre bort fra nervemennesket. Personene i for eksempel Markens grøde fra 1917 fremstår nærmest som idealiserte typer og har i så henseende mye til felles med figurene til de realistiske forfatterne som Hamsun gikk til angrep mot tidligere. Naturen spiller fremdeles en viktig rolle i bøkene hans, men den framstilles ikke lenger som en mystisk kraft som i Pan. Markens grøde og noen av de andre romanene fra tiden mellom 1910 og 1920 gir uttrykk for en kritisk holdning overfor industrialisering og teknifisering i det urbane samfunn og tegner et utopisk bilde av et liv i samsvar med naturen. Markens grøde er til og med blitt kalt for "jordbrukets evangelium".

Mer om Knut Hamsuns biografi finner du på Gyldendal Forlag eller på NRK

Reklamefilm til Benoni og Rosa

Tromsø-regissør Ole Giæver har laget reklamefilm til Benoni og Rosa.

Filmsnuttene kan du se her:


Fiskeboller.wmv
Med: Nils Utsi, Marte Magnusdotter Solem, Pål Sverre Valheim Hagen

Heia TIL.wmv
Med: Anders Baasmo Christiansen, Ketil Høegh

Maler.wmv
Med: Joachim Rafaelsen, Kai Kenneth Hanson

Korsett.wmv
Med: Ellen Birgitte Johannessen, Ida Holten Worsøe

Skjegg.wmv
Med: Ketil Høegh, Gøran Østerbøl, Trond Peter Stamsø Munch

Anmeldelser

Klikk på lenken for å lese hele anmeldelsen.

» Storslått
Helge Matland, Bladet Tromsø

» En merkedag i nordnorsk kulturhistorie
Erling Steenstrup, NRK

» Overflatevakker Benoni og Rosa
Lillian Bikset, Dagsavisen

» Hamsun i mørke bilder
Elisabeth Rygg, Aftenposten

» Imponerende og nesten helt vellykket
IdaLou Larsen, scenekunst.no

» Benoni og Rosa
Dag Bergheim, TromsøBy

Bildegalleri