Året er 2073. Eldrebølgen har for alvor slått til, og kulturen for lengst bukket under for utallige budsjettkutt og nedprioriteringer. 

I Hålogaland Teaters gamle lokaler, som de senere år har blitt brukt som sykehjem, samler en gjeng forhenværende skuespillere seg til en siste festlig kveld sammen på hjemmet før lokalene skal bli en del av renseanlegget ved siden av. 

– Gjengen vi møter her er jo mennesker som har mye mindre igjen av livet enn de allerede har levd. Men inni seg har de en vitalitet som aldri slipper taket. De har ikke noe lyst til å bare gi opp, å ikke bli regnet med. Gjennom musikk og sang går de tilbake i tid, til gamle kjærlighetsrelasjoner, gamle svik, oppturer, nedturer og fordums storhet. 

Det forteller regissør Petter Næss, kjent som regissør fra blant andre suksesserien Pørni, oljedramaet Lykkeland, samt filmer som anerkjente Elling, Bare Bea og Tatt av kvinnen.
 

Image

– Eldre mennesker skal ikke avskrives

Med oppsetningen av Evig Ung ønsker han å peke på kjernen av livskraft og ungdommelighet som han mener finnes i alle mennesker, også de eldre. 

– Det er en slags bevisstgjøring rundt det at ungdommen inni deg ikke lenger holder tritt med det som møter deg i speilet. Begjær, forelskelse, lengsel, ønske om livsutfoldelse. Disse tingene dør ikke eller blir borte, men evnen til å uttrykke det blir for enkelte redusert, sier regissøren. 

Næss mener samfunnet vi lever i marginaliserer eldre, og peker på hvordan eldrebølgen konsekvent omtales som noe negativt. 

– Jeg mener vi lever i et samfunn som lytter veldig mye mer til de som kommer etter, enn levd liv og erfaring. Når det kommer til den velkjente eldrebølgen, snakker vi aldri om det som noe positivt å ha mange godt voksne i samfunnet med erfaring og tid. Det omtales heller som et økonomisk problem og en belastning, sier han.  

Regissøren synes det er viktig å huske på at også de eldre er en ressurs. 

– De må inviteres opp på dansegulvene og inn i møterommene! Eldre mennesker skal ikke avskrives som folk som ikke lenger forstår. Alles erfaring er relevant, også deres, slår han fast. 

Image

Unge som gamle

Til å portrettere menneskene vi møter i Evig Ung, ønsket Næss seg et så ungt ensemble som mulig. 

– Dette fordi den vitaliteten du finner hos et ungt menneske også skal stå sentralt i denne forestillingen. For når musikken går i gang, og minnene strømmer på, så skal vi se at det fortsatt bor et yngre menneske inni dem, sier regissøren.
  
Han kan fortelle at det å bevege seg som et eldre menneske, når du selv har en ung og velfungerende kropp, er lettere sagt enn gjort. 

– Det betyr jo at skuespillerne må dra på ganske mye, slik at man noen ganger tyr til en form for karikatur. Å bevege seg på denne måten kan også over tid belaste kroppen. Derfor har vi blant annet hatt fysioterapeut inne for å si noe om hvilke plager som forekommer hos eldre, men også for å få øvelser til å mykne opp i egne kropper, forteller Næss.
 

– Et slags eldreopprør

For regissøren har arbeidet med å få forestillingen både morsom og sår stått sentralt. 

– Her er det jo kropper i sving som ikke lenger beveger seg som de skal, og vi har kostet på oss en god del lytekomikk i forhold til det, forteller Næss. 

I valget av sanger ligger det både humor og sårhet.

– Gjennom forestillingen går karakterene inn i låter som sier oss noe om hvordan de har det inni seg. Det har vært viktig for meg at utfoldelsen i disse låtene spenner fra det hysterisk komiske over en kar med gåstol, til det såre over å ikke lenger være den man var en gang, sier han og legger til: 

– Jeg håper dette kan bli et slags eldreopprør, at karakterene kommer til sin rett både som morsomme og seriøse individer. På mange måter er forestillingen et ømt og humoristisk blikk på en gjeng gamlinger som gir helt faen, sier regissøren og ler lett. 
 

Image

Også for de yngre

I forhold til hvem forestillingen er laget for er Næss tydelig på at den ikke kun er relevant for den helt åpenbare voksne målgruppen, men at også de yngre vil ha glede av den. 

– Jeg tror unge mennesker liker å se voksne som famler, som sliter med å være voksne. Ofte blir de unge utsatt for autoritære voksne, så det er likandes for dem når de voksne forsøker å være noe de ikke får helt til, sier Næss. 

Han refererer til filmene om Elling, som også appellerte godt til barn. 

– De vi møter i Elling-filmene er jo rett og slett to voksne som ikke får til å være voksne. Og i det er det noe forsonende mellom generasjoner, noe antiautoritært. Kjell-Bjarne går og roper i gatene og Elling skriker fra seg rett som det er. De slipper ting ut uten sjenanse. Sånn er det også med menneskene vi møter i Evig Ung. Ungdom har ofte en sjenanse og holder igjen i frykt for å drite seg ut. Da kan det være noe befriende med å se voksne uten filter, som bare gjør og sier, mener regissøren. 

Image

– En hyllest til livet og alderdommen

Når publikum forlater salen håper regissøren at de har smilt, ledd og følt med karakterene. Og at de går ut med et oppmuntret, ømt og nysgjerrig blikk på egen og andres alderdom.

– Kanskje kan noen bli oppglødde til å våge å være unge i sin alderdom, å ikke gi opp egen ungdom. Og kanskje kan yngre mennesker se litt annerledes på det som skal komme, at det er mulig å beholde mye av vitaliteten og energien, sier Næss. 

Han peker på at mentaliteten i samfunnet er å hele tiden jobbe for å bli eldre.

– Kravene til helsevesenet og medisinen er jo å holde oss i live lengst mulig, koste hva det koste vil. Vi trener og styrer og holder på, og har som individer et enormt fokus på helse og levetid. Men vi bør jo også reflektere over hva vi da skal bruke all denne tiden til, sier han ettertenksomt og legger til: 

– Min morfar, som ble 101 år, sa så klokt: Alle vil bli gamle, men ingen vil være det. Så jeg vil kanskje si at denne forestillingen omfavner akkurat det. Ikke bare å bli gammel, men også å være det.