Kunsten å jøgle

– Du skal være bra mørk til sinns hvis du ikke finner noe å flire av.


Kristian Figenschow er tilbake på scenen med Mistero Buffo, 10 år etter at han i 2013 høstet trampeklapp og strålende kritikker for forestillingen hvor han alene spiller over 20 roller. Den gangen var det et initiativ fra tidligere teatersjef Nina Wester.


KJØP BILLETTER TIL MISTERO BUFFO HER


– Passe vettskremt gikk jeg i gang. Over 20 roller skulle gestaltes i et rasende tempo, sier Figenschow og knipser raskt med fingrene: Sånn, sånn, sånn! Det var en artig utfordring.

Ja, stykket fikk strålende mottakelse?

– Det gjorde det, for det var jævlig artig å gjøre. Og det er vel kanskje derfor jeg nå har fått sjansen igjen. Jeg heiset vel flagget litegrann, om at dét kunne jeg tenke meg å gjøre igjen. Og Egill (Pálsson, teatersjef, red anm) har sagt "okei Kristian fylte 60 år i fjor og nå skal han få lov til å gjøre noe han selv syns er litt artig." Og det setter jeg pris på.

Det er flere grunner til det.

– For det første er det en utfordring som skuespiller å gjennomføre. Alle skuespillere burde få sjansen til å jobbe med en monolog. Du må hele tiden stå til ansvar selv for alt du foretar deg. Om du gjør et feilgrep eller går inn i en blindgate, så må du finne rundkjøringen og komme deg ut av det selv. Det er ingen andre der som kan hjelpe deg. Det er en interessant øvelse. For det andre er jeg vel såpass selvopptatt at jeg tror publikum kommer til å like det.

Jøgleren kommer!

Mistero Buffo er skrevet av den italienske dramatikeren og nobelprisvinneren Dario Fo i 1969. Stikk i strid med hva man kanskje intuitivt skulle tro, så henspeiler ikke tittelen på en «Mr. Buffo», men betyr direkte oversatt «komisk mysterium". Stykket er en samling av totalt 7 satiriske monologer og bygger på en middelaldersk jøglertradisjon.

– Det er en gammel måte å fortelle historier på. Narren, klovnen og jøgleren stilte seg opp og fortalte historier og folk kom strømmende til. «Jøglerne kommer, jøglerne kommer!» starter monologen som heter «Gjøglerens fødsel». «Kom nærmere, kom nærmere, førr det e her og nu æ vise mine gjøglerstreka og fortell dokker ting dokker ikkje vesste fra før!» Det var på en måte datidas internett.

Kristian Figenschow


LES MER OM FORESTILLINGEN MISTERO BUFFO HER


– Det der burde jo ikkje være mulig!

Skuespiller Frode Rasmussen var en av de første i Norge som spilte stykket, på Lillescenen på Kulturhuset for en mannsalder siden. I salen satt Figenschow.

– Jeg var slått til jorda, at det går an! At én skuespiller kan fortelle og lage så mye teater ved bare å være seg selv. Ingenting annet. Jeg trodde på hvert sekund av det han fortalte. Det var en fascinasjon som satt i. Og at jeg tjue år senere skulle få spille det selv, det ante jeg jo ikke.

I anmeldelsen fra Nordlys da du spilte Mistero Buffo sist, så refererer anmelderen til at hun hørte en publikummer bak seg, som forøvrig viste seg å være Finn Arve Sørbøe, som sa: "Det der burde jo ikkje vært mulig!"

– Hahaha. Jeg og Finn Arve er gode kompiser, så det var jo veldig hyggelig da.

Men hvordan er det mulig? Og hvordan er det å spille over 20 roller og en drøss med ulike dialekter? 

– Jeg tror det Finn Arve refererer til, er den siste historien som er Lazarus' oppstandelse hvor jeg spiller 9 eller 10 forskjellige roller i løpet av en historie som varer i 7-8 minutter. Bam-bam-bam-bam og rapa-ta-ta-ta, opp og ned og hit og dit. Det er helt hinsides. Jeg prøver å stille meg på utsiden av meg selv og si at det må være artig å se på. Det foregår så raskt at du som publikummer ikke får tid til å tenke, du bare observerer at der var den og der kommer den og en liten en der og en høy en der, og så - skjønner du?! Artig!

Motstand og regi

Den første delen av prøveperioden har Figenschow jobbet alene, og han legger ikke skjul på at det er litt utfordrende, for da mangler han litt motstand. Snart er heldigvis regissøren Terje Strømdahl på plass, som hadde regi sist.

– Ja, det blir flott. Han var faktisk den som spilte stykket selv sist. Han hadde også regien da den samme forestillingen gikk på Trøndelag Teater i 2011. Da var det Hans Petter Nilsen som sto på scenen. Han er en spilloppmaker. Han kan tusen dialekter, er veldig musikalsk, hoppen og spretten, rett og slett superdyktig.

To år etter forestillingen på Trøndelag Teater kom Terje Strømdahl til HT og hadde regi på Mistero Buffo. 

– Så sier Terje til meg, et par uker før premiere, "du, jeg har bedt en type som jeg kjenner om å komme å se på". Så viser det seg at det var Hans Petter. Da ble det til at den første gjennomgangen jeg spilte for et publikum, utenom Terje var for Hans Petter. Han kunne jo forestillingen fra A til Å selv. Å dæven da var jeg vettskremt.

Hvordan er det å jobbe med Terje Strømdahl som regissør? 

– Han er jævlig flink, og dedikert. Han er en av Norges aller beste skuespillere. Han gjør ting nennsomt, så du plutselig bare, oi, der fikk jeg det til - var det dét du mente? Ja, okei da har jeg jo skjønt det. Han er pedagog, og får deg til å gjøre det av deg selv. Som en god mattelærer som plutselig får deg til å forstå. Er det såpass enkelt,? Men i fan, hvorfor var det ingen som fortalte meg at det var såpass enkelt?

Kristian Figenschow

Matinéforestillinger

Når Mistero Buffo nå settes opp på nytt, er det over samme lest som sist.

– Det er samme historien og samme galskapen som er lagt til grunn for å kunne gjøre det. Så jeg håper jo at noen har lyst til å komme å se det en gang til.

Den første delen av spilleperioden blir det matinéforestillinger. Stykket har premiere 17. mars klokka ett på formiddagen, og så blir det matinéforestillinger frem til etter påske.

Hvordan tror du det blir å spille matinéforestillinger?

– Min glede over å kunne få lov å spille stykket igjen er stor. Også håper jeg at den gleden er gjensidig blant publikum. Du skal være bra mørk til sinns hvis du ikke finner noe å flire av. Jeg husker så godt følelsen da jeg så Frode Rasmussen spille stykket. Jeg var så fascinert over hvor enkelt det kan gjøres, og hvor teknisk begavet Frode var som kunne gjøre det. Dæven steiki! Og så skal jeg få gjøre det selv! Eller jeg har gjort det selv, men nå får jeg gjøre det igjen. Det er en stor glede.


KJØP BILLETT TIL FORESTILLINGEN HER