Det nordiske scenekunst-nettverket Yggdrasil ble etablert under pandemien av teatersjef ved Hålogaland Teater, Egill Pálsson. Denne uka møttes partnerne fysisk for første gang – og ambisjonene er store. 

– Jeg tror mulighetene med dette nettverket er enorme. For kunstnerisk utvikling, for innovasjon og for publikumsutvikling, sier prosjektutviklingssjef Ulrikke Benestad ved Hålogaland Teater, noen minutter etter at aktørene i Yggdrasil-nettverket har møtt hverandre fysisk for aller første gang. 

Byen er Kristiansand og arenaen er det det spektakulære teater- og konserthuset Kilden på Odderøya i sørlandshovedstaden. I løpet av uka er blant annet nordisk dramatikk, digitalisering og publikumsutvikling på agendaen. 

Det hele begynte under lockdown i 2020, da teatersjef ved Hålogaland Teater, Egill Pálsson, fikk en idé. En idé om et vindu ut til verden – og et vindu inn til Tromsø. 

– Det finnes mye scenekunst på veldig høyt nivå i Norden, men aktørene snakker ikke så godt sammen. Det er veldig synd. Jeg tenkte «hva om vi starter et nettverk».  Jeg har jobbet i alle de nordiske landene, og møtt mye gode folk. Jeg har stor tro på å knytte mennesker sammen og skape relasjoner, forteller Pálsson.

Han ringte noen venner, og ballen begynte å rulle. Noen få ble til flere, og i dag teller nettverket 30 teaterinstitusjoner, festivaler, kulturhus og kompanier fra hele Norden, inkludert Færøyene, Grønland og Island. Og etter flere digitale møter, kan de endelig møtes fysisk. 

– Jeg kan bare sitere Casablanca: «This is the beginning of a beautiful friendship», sier Pálsson. 

FoU-avdeling for scenekunst 

Prosjektutviklingssjef Benestad sier det er et mål at Yggdrasil-nettverket skal være en forsknings- og utviklingsavdeling for scenekunst i Norden samt gi et godt grunnlag for bred distribusjon. 

– Vi er veldig bevisste på at finansiering ikke vil bli noe enklere i årene fremover. Vi må finne nye måter å jobbe på, og jeg tror vi vil utvikle oss ved å se til naboene våre og institusjonene som er rundt oss. Vi ønsker å se på metoder for å jobbe mer bærekraftig, for eksempel samproduksjoner som kan flytte på seg – og dermed koste mindre, få lenger levetid og gi oss mulighet til å ansette kunstnere i lengre tid, forklarer Benestad. 

Hva kan så dette nettverket bety for oss som er publikum? Et større og bredere utvalg, ifølge utviklingssjefen. 

– Du vil få se ting du ellers ikke ville fått sett, og etter hvert vil kanskje publikum også kunne stille høyere kunstneriske krav til oss. Det ønsker vi velkommen, konstaterer Benestad, og trekker frem BLAM! som et eksempel på hva nettverket allerede har fått til. Forestillingen er produsert av danske Kristján Ingimarsson Company, og gikk nylig på Hålogaland Teater. 

– De færreste her hadde hørt om den - og kompaniet hadde jo aldri tenkt at de skulle komme å opptre i Nord-Norge, men forestillingen gikk for fulle hus i Tromsø. Siden de er en nettverkspartner åpnes nye muligheter for alle parter, sier hun.

Sterkere sammen 

Susanne Andreasen er teatersjef ved Nuis på Grønland, og er også til stede på partnermøtet i Kilden. Hun slår fast at et samarbeid kan ha store ringvirkninger for et lite og relativt ungt teater i et land med få innbyggere.  

– Vi vet hvem vi er i grønlandsk sammenheng, men hvem er vi i et nordisk og internasjonalt miljø – det er det interessant å finne ut av. Her har vi mulighet til å dele og sparre med andre aktører. Sammen er vi sterkere – så enkelt er det, sier hun. 

Andreasen tror at en felles nordisk plattform for produksjoner og innovasjon vil gi publikum bredere perspektiver. 

– Det er mange kreative og fremoverlente organisasjoner involvert. Det er veldig spennende å se hva som skjer når vi har samtaler og skal formidle noe felles. Det kan komme både akademisk arbeid og konkret scenekunst ut av det, sier hun. 

Ser til Berlin 

Erik Söderblom er teatersjef ved Espoon Teatteri i Esbo i Finland og mener hans institusjon vil dra stor nytte av Yggdrasil-nettverket, siden Finland ofte står litt utenfor resten av Norden. 

– Det handler om mentalitet, til en viss grad språket, men også en følelse av utenforskap som ligger dypt i den finske folkesjelen. Vi i Norden ser ofte mot Berlin, men vi ser ikke mot hverandre. Det bør vi gjøre. Vi har felles verdier samt et velorganisert og velfinansiert kunst- og teaterliv, så det finnes ingen grunn til å ikke prøve å utnytte det sammen, sier han. 

Espoon jobber med et universitet i Finland om digitalisering og VR innenfor scenekunst, mens Hålogaland Teater er i kontakt med universitetet i Tromsø. Det gir muligheter til å jobbe med innovasjon i fellesskap. I tillegg ligger det et mål om en nordisk teaterfestival noen år frem i tid. 

– Det er viktig at vi utveksler ideer og erfaringer og følger med på hva som skjer på andre arenaer i Norden, hvor vi har samme sosioøkonomiske forutsetninger. Målet er at vi skal vende blikket. Vi skal se til hverandre og slutte å se mot Berlin. Kanskje de kan se mot oss i stedet, smiler Söderblom. 

Tekst: Jan Frantzen

Foto: Lars Gunnar Liestøl

I samarbeid med