Norunn Standal er en dreven lysdesigner som har jobbet ved flere av de store scenene i Norge. Som scenograf var hun derimot et ubeskrevet blad – helt til hun gjorde sin første scenografi og straks ble belønnet med Heddaprisen. Det er det spesielle scenografikonseptet til Jon Fosses «Drøm om høsten», satt opp i regi av Victoria Meirik på Hålogaland Teater, som har overbevist juryen. 

Publikum som gravstøtter

Handlingen utspiller seg på en kirkegård og publikum ble plassert lik gravstøtter, i hver sin nedsenkede plass. Slik ville Standal fremheve det alle vet, men kanskje ikke så gjerne tenker på - at det en gang blir vår tur til å være de døde, de som var før.

- Jeg har alltid elsket muligheten som er i teatret til å være veldig nære - og vi snakket en del om at vi ville forsterke dette. I stykket leses det tidvis ganske mye på gravstøttene, det diktes om menneskene som er begravet der, og dette kunne åpne for kontakt med publikum, kanskje til og med humor. At publikum har fått hver sin nedsenkede plass håper jeg har gitt et eget perspektiv, både en påminnelse om vår forgjengelighet og en slags verdsettelse av at vi i bunn og grunn er alene i oss selv til å møte både livet, hverandre og døden - på godt og vondt, sier Standal.

Jobbet lenge med en «plan B»

Scenografen forteller at de lenge jobbet med to ideer parallelt, ettersom det å få lage et rom med et slikt publikumsoppsett rett og slett er veldig sjeldent.

- Hålogaland Teater har vært en drøm å komme opp til med skisser og idéer. Det har vært tydelig at dette spesielle rommet har vært ønsket også av de - og huset skal ha stor takk og ære i denne sammenhengen - sammen med Victoria, skuespillerne og det kunstneriske teamet – de har fylt rommet - med alt fra skruer og plank til lys, musikk, ord og blikk. For et slikt rom skaper naturligvis ekstra utfordringer både for skuespillere, regissør, lys og lyd og faktisk også for publikummet det skal møte, mener Standal.

På grunn av komplikasjoner i svangerskapet fikk hun ikke følge produksjonen helt over målstreken.

- Livet skjer, og jeg er jo i denne sammenhengen helt spesielt lei meg for at jeg ikke fikk fulgt denne reisen til siste slutt. Heldigvis gikk alt bra på begge fronter. Når jeg ser bildene og ikke minst når rommet får en slik oppmerksomhet vet jeg jo at det har vært i trygge hender.

Roser samarbeidet

Standal og Meirik har jobbet sammen ved flere prosjekter tidligere og designeren roser regissøren for sin evne til å skape konstruktiv kreativ dialog og arbeidsglede. Da blir idéutviklingen både lystbetont og gjennomarbeidet, mener hun.

- Jeg er veldig takknemlig for at Victoria gav meg tilliten, og det å få prøve seg på scenografi har vært nydelig, smiler hun og trekker fram at det er nettopp samarbeid som er det fineste med teaterarbeid.

- Å få jobbe med en tekst som rommer så mye, med så gode kolleger er en stor luksus. Dette er en pris jeg i aller høyeste grad deler med alle de som var involvert i produksjonen, både på kunstnerisk og teknisk side.

Neste prosjekt ut er «Etter Stillheten» av Lars Norén, som settes opp på Amfiscenen på Nationaltheatret, med premiere i november. Så ser Standal for seg at hun fortsetter som både lysdesigner og scenograf.

- Jeg vil så absolutt veldig gjerne jobbe med både scenografi og lys framover hvis jeg får flere sjanser - det gjenstår å se! Men uansett elsker jeg å skape og omforme rom med lys, det vil alltid være scenografi i det for meg. 

Pressebilder fra forestillingen til nedlasting her

Norunn Standal

Norunn Standal er utdannet lysdesigner ved Dramatiska Institutet i Stockholm (2007–2010). Hun har jobbet som lysdesigner ved en rekke produksjoner de siste årene. Seneste produksjon Den 25. timen ved Oslo Nye Teater, der hun også har gjort forestillingene Min briljante venninne og Sporvogn til begjær.

Med Victoria Meirik har Norunn tidligere gjort forestillingen Sommeren uten Menn ved Oslo Nye Teater og Underlandet ved Den Nationale Scene. Andre produksjoner hun har medvirket i er blant annet Kunsten å spørre, Kaos er nabo til Gud, Borkman og La deg være ved Nationaltheatret, Tschick og Antigone ved Det Norske Teatret, Hedda Gabler ved Kilden Teater og Barnet ved Dramaten. Arbeidet i det frie scenekunstfeltet med bl.a. Hege Haagenrud, Rebekka/Huy, Klassikere for Kids og Reich/Szyber.

Ble tildelt Heddaprisen Beste audiovisuelle design (lysdesign) for Antigone på Det Norske Teatret sammen med kompositør/lyddesigner/musiker. 

Ved Hålogaland Teater har hun tidligere gjort lysdesign til forestillingen Martyrer i regi av Kjersti Horn (2013). 

Last ned portrettbildet. Foto: Lars Opstad