Det er lørdag formiddag og foajeen på Hålogaland Teater begynner å fylles med mennesker. Lufta er full av forventning, mange gleder seg til å se Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet. I et hjørne står en meget spent prosjektleder og grugleder seg til det som skal skje.

- Vi har jobbet med relækst-konseptet i mange måneder og plutselig har dagen kommet da vi skal gjennomføre det for aller første gang. Nå kjenner jeg på nervene, smiler Ulrikke Benestad Fuller-Gee mens hun prøver å se uanfektet ut.

I dag skal teatret gjennomføre første del av piloten i konseptet de har døpt «Relækst teater», etter det britiske «Relaxed performance». Hensikten med prosjektet er å tilpasse teaterforestillinger for publikum med behov for litt løsere rammer.

Les mer om relækst teater

Benestad Fuller-Gee har brukt formiddagen på å gå gjennom de tekniske tilpasningene med teamet bak scenen, ta en siste prat med skuespillerne og briefe publikumsvertene sammen med inspisient Johanna C. Jensen. Det viktigste: skape et trygt og godt møte med publikum.

- Det er det relækst teater egentlig handler om. Vi skal tilpasse forestillinga teknisk og skape forutsigbarhet rundt det som skal skje, men det viktigste av alt er at publikum føler seg velkommen. De skal kunne slappe av, senke skuldrene og nyte opplevelsen uten å måtte bekymre seg for om de skiller seg ut eller forstyrrer noen, sier Benestad Fuller-Gee.

Føler seg alltid velkommen

Mia er en av dem som skal på forestilling i dag. I motsetning til flere av de andre gjestene, har hun vært på teater en gang tidligere.

- Vi føler oss jo alltid velkommen på teatret og har blitt tatt godt imot også tidligere. Det er likevel litt annerledes i dag. Vi skiller oss kanskje ikke like mye ut, mener mamma Wenche Mathilde Johnsen.

I dag er det flere rullestoler i salen enn vanlig og noen bytter mellom å sitte i rullestolen og i setet. Noen har behov for å rusle ut underveis, andre lever seg engasjert inn i det som skjer på scenen og reagerer både med kropp og stemme. Noen absorberer inntrykkene helt stille for seg selv.

- Man har jo noen bilder i hodet om hvordan man skal oppføre seg på teater. At man skal sitte i ro og være stille. Nå gjør ikke Mia så mye ut av seg, men det er likevel godt at vi ikke trenger å bekymre oss for om vi forstyrrer noen, sier Wenche Mathilde Johnsen.

(Saken fortsetter etter bildet)

Avslappet opplevelse

På Scene Vest er Pitbull-Terje og kompisen Jim i full gang med å lære seg sjekketriks og håndtere de plagsomme foreldrene sine. Det bannes, danses og tulles på scenen og innimellom blir det alvorlig og trist. I den opplyste salen sitter store og små og lytter. Lytte gjør de også fra scenen.

- Det var en sterk opplevelse av lytting i dag, forteller skuespiller Espen Mauno etter forestillingen. – Vi lyttet oss fram for å få god kontakt med publikum og finne det rette nivået i spillet. Etter noen minutter følte jeg at vi fikk det fint til, sier Mauno mens kollegaene nikker bekreftende.

- Vi lytter jo også til vanlig, men vi var nok enda mer bevisste i dag. Det var en utrolig fin opplevelse å være med på.

- Det handler om publikum

Mia har kommet ut fra Scene Vest og er nå plassert i en sittegruppe med skjermende møbler i foajeen. Mamma og stefar har med seg en pekebok med ord og symboler Mia bruker når hun skal formidle sine inntrykk og meninger.

- Supert! peker hun når hun blir spurt om opplevelsen.

Men selv om helheten var super, ble det litt skummelt underveis.

- Torstein var rar og rampete, og det var litt skummelt, mener Mia.

Bak Mia og familien står en oppglødd teatersjef og snakker med publikum på vei ut mens han deler ut luer og reflekser med teatrets logo på. Egill Pálsson er tydelig fornøyd og ønsker gjestene på gjensyn. Noen av dem vil kanskje komme tilbake i desember, til del to av pilotprosjektet, denne gangen med Piken med fyrstikkene. Frem til da skal teatret finpusse konseptet basert på erfaringen fra i dag.

- Det er dette teater handler om. Det handler om vårt publikum. Denne dagen handlet om vårt møte med publikum, konkluderer Egill Pálsson fornøyd.