Tromsøkunstner vender tilbake

Mari Lotherington

Mari Lotherington gjør designsuksess på teatre rundt om i Norge. Nå er hun tilbake i hjembyen og Hålogaland Teater.

Av: Jan Fredrik Frantzen

- Det var et oppdrag det var lett å si ja til. Jeg hadde et supert samarbeid med regissør Morten Røsrud i 2017, og han er en utrolig god barneteaterregissør, forteller hun. 

Selv hadde ikke Mari lest boka Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet da hun fikk tilbud om å designe scenografi og kostymer, men det første hun gjorde var å kaste seg over boka av Endre Lund Eriksen. 

- Det handler om to gutter med et tett vennskap som ikke passer helt inn, og om hvordan de takler hverdagen. Foreldrene sliter, og Pitbull-Terje og kompisen Jim finner ut at de må fremstå som normale. Da må de få seg dame, bestemmer de seg for.  

Les mer om forestillinga her (premiere 27.8)

Enkelt og komplisert 

Etter å ha designet for et titalls forestillinger de siste årene og opparbeidet seg mye erfaring allerede, så er likevel Pitbull-Terje en av de vanskeligste scenografiene Mari Lotherington har hatt ansvaret for. Hun forteller at arbeidet med sceneoppsettet har vært både den store gleden og den store utfordringa denne gangen. 

- Vi bruker to bokser på scenen. De står på hjul, er laget av aluminiumsrør, og kan snurres rundt og flyttes på. Skuespillerne kan være både inni og oppå boksene. De er ekstremt detaljerte, og de har flere funksjoner. 

Boksene skal nemlig gjøre det mulig å illustrere at handlingen foregår på ti ulike steder. Det er langt færre enn i boka, men gjør det likevel krevende å lage boksene slik at de kan fungere som ulike steder i handlinga.

- Jeg liker sånne praktiske utfordringer og å finne løsninger, jeg tror det er god hjernetrim. Jeg får også masse hjelp fra de som jobber på verkstedet på HT, forteller hun.

Nydelige modeller

Rekvisittene er også viktige for å fortelle historien om Pitbull-Terje. Favoritten til Mari er de tre modellene av barneskolen, ungdomsskolen, og den lille røde svenske «stugan», som rekvisitør Paul Dzur og teatermaler Ane Elene Johansen har laget. 

- De er helt nydelige og de skal stå på scenen under forestillinga. Handlinga foregår jo på sommeren mellom barneskolen og ungdomsskolen, så til sammen blir modellene en illustrasjon av tiden vi er i når handlinga utspiller seg. 

Mari Lotherington
Skal det være en parykk laget av worbla? Sammen med regissør Morten Røsrud har Mari Lotherington designet den spesielle hårpryden i termoplast, som skal hjelpe publikum til å orientere seg i skiftene mellom de ulike karakterene til skuespillerne Ellen Andreassen og Andrea Vik. Selve parykkene er laget av maskemaker Frida Vige Helle. Foto: Jan Fredrik Frantzen/Hålogaland Teater

Slag i slag

Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet er det fjerde scenografi-prosjektet Mari gjør på Hålogaland Teater, etter at hun var ferdig utdannet fra Liverpool School of Performing Arts i 2013, og Kunsthøgskolen i Oslo i 2017. 

- I 2017 var det helt sinnssykt mye jobb, men jeg rakk til og med å dra på ferie, ler hun. 

Allerede mens hun holdt på med å gjøre ferdig mastergraden på Kunsthøgskolen ble hun valgt ut som festspillprofil i Harstad. Der jobbet hun med ikke mindre enn tre forestillinger og to utstillinger. Så var det rett videre til Tobias og dagen det smalt på Hålogaland Teater, som også fikk Heddaprisen samme året. 

Deretter har det gått slag i slag. På HT har hun også hatt scenografien på Sofie og Kathrine (2018) og Å klore seg fast (2019), i tillegg til andre forestillinger hun har jobbet med i andre deler av landet. Hun forteller selv at hun har utrolige 120 til 150 reisedøgn i året og jobber gjerne på flere prosjekter samtidig. 

- Jeg kan jobbe veldig mye når jeg er på reise og jobber andre steder i landet. Det betyr også at jeg må planlegge nøye for å få det til. Men når jeg kommer hjem til Oslo er det herlig å ha litt mer fritid siden jeg har jobbet så mye mens jeg har vært borte. Jeg jobber hjemme også, men jeg prøver å gjøre overtidsarbeidet på reise og jobbe mer «normalt» i Oslo.

Koronafast

Arbeidet med Pitbull-Terje ble heller ikke like rett fram som andre forestillinger Mari har jobbet med. Midt i prøveperioden ble samfunnet stengt ned på grunn av koronapandemien, og hun ble sittende koronafast i Tromsø - uten mulighet til å dra hjem til samboeren i Oslo.

- Jeg har aldri gått så mye på ski i hele mitt liv, og det var helt fantastisk å få lov til å være ute når jeg visste at jeg hadde måtte vært innendørs hvis jeg hadde vært i Oslo, der samboeren min jobber i helsevesenet. Jeg får mye inspirasjon fra naturen, og er spesielt opptatt av lyset og formene her i nord. Det tror jeg gjenspeiles i en del av mine design, avslutter hun.

Mari Lotherington

  • Scenograf og kostymedesigner
  • Utdannet i Liverpool og Oslo 
  • Bor i Oslo
Publiseringsdato
16.06.2020