Pinocchio går egne veier

Pinocchio anno 2020 er som unger flest. Nysgjerrig på å lære og å oppdage verden.

Arthur Hakalahti og Toril Solvang

Nesten 140 år etter at Pinocchio ble levende for første gang, danser han seg inn på scenen i en magisk og nyskrevet teaterversjon, med musikk fra sløyden og et positivt budskap.

Da den italienske forfatteren Carlo Collodi skrev om tredukken Pinocchio i 1881, var det for å vise hvor fryktelig galt det kan gå om barn får viljen sin og lar seg styre etter lystprinsippet. Mens den originale fortellingen har fokus på moral, lover og lydighet, er Pinocchio anno 2020 ikke så motivert til å sitte stille på skolen.

Kjøp billett til forestillinga her

– Han blir stiv som en stokk om han må sitte stille. Han elsker å bevege seg, og blir etter hvert også veldig god til å danse. Dans blitt litt hans greie, og det preger forestillingen, sier dramatiker Toril Solvang.

Nye roller

I den nyskrevne og moderne versjonen om den levende tredukken, er det mange paralleller til både fortellingen fra 1800-tallet og den klassiske Disney-filmen fra 1940. Pappa Gepetto er alenepappa, Pinocchio er veldig ønsket og han blir til på magisk vis.

– I dag er det mange måter å bli forelder på, og det er mange forskjellige foreldrekonstellasjoner. Å være alenepappa med omsorg for et barn er helt normalt, og det er godt nok i massevis, sier Toril Solvang.

God nok

Som barn flest, har også Pinocchio et ønske om å bli sett og verdsatt. Han strever etter å være god nok, og å bli akseptert. Heldigvis har han vennen Timmy, men vennskap og forholdet til pappa Gepetto er ikke bare enkelt.

– Pinocchio føler seg annerledes og ønsket å bli akseptert, og han har det som akkurat som veldig mange andre unger har det i dag: Han føler seg ikke god nok, sier Solvang. Hun ser på fortellingen som en kjærlighetshistorie, om forholdet mellom foreldre og barn, om vennskap – og det å oppdage hverandre på nytt.

– Det handler også om å få være seg selv, og om å lytte til hjertet, sier Solvang.

Ny musikk

Når Pinocchio danser over scenen, er det til nykomponert musikk med temaet knirkemusikk fra sløyden. Musikken er skrevet av tromsøbosatte senjaværingen Benjamin Mørk, som skal spille live på hver forestilling sammen med saksofonist Ingvild Staff. Koreograf er Belinda Braza.

– Det blir en forestilling med mye dans og musikk, en forestilling som passer barn i alle aldre over 6 år, sier Solvang. Fordi det er både magi og noen litt skumle scener, anbefaler hun at voksne ser forestillingen sammen med barna sine.