Det kryr av mangfold i den nordnorske kulturdammen. Store og små aktører beriker publikum med sin kunst i alle mulige farger og fasonger – akkurat slik det skal være i et balansert økosystem der alle avhenger av hverandre. Hålogaland Teater er i denne sammenhengen en av storfiskene, med sine 70 årsverk og et av Norges mest moderne teaterbygg. Vår viktigste oppgave er å forsyne hele landsdelen med profesjonelt teater av ypperste kvalitet. For å få det til, samarbeider vi med opp mot 150 skuespillere, dansere og musikere hvert år, de aller fleste fra Nord-Norge. Uten et yrende scenekunstmiljø rundt oss, er vi ingen.

Gjensidig nytte og glede

Samtidig er også teatret viktig for det kunstneriske miljøet i landsdelen. Vi har, gjennom våre profesjonelle produksjonslokaler og sterke fagmiljøer, et apparat til å produsere spektakulære forestillinger som berører, skaper refleksjon og tar pusten fra folk. Og vi har muskler nok til å ta pusten fra folk ikke bare i Tromsø, men også i Båtsfjord, på Skjervøy og på alle de andre plassene vi besøker på våre turneer. Hvem husker ikke Les Miserables, en storslått musikal fullt på høyde med det beste de store teatrene i hovedstaden leverer? Mange barn i Troms og Finnmark vil huske sitt aller første møte med teater som kunstform gjennom en av våre forestillinger.

Kunstnerne i landsdelen tilfører teatret viktige impulser og hjelper oss med å puste i takt med storsamfunnet når de bidrar inn på våre produksjoner, som vi så viser for rundt 40 – 60 000 besøkende hvert år. På denne måten forener vi kreftene i nord til det beste for alle oss som bor her.

I ferd med å bli et kulturmonster

Nå legger Kulturdepartementet opp til en endring i finansieringsmodellen som vil gjøre teatret ikke bare til en storfisk, men til et monster i det regionale kulturbudsjettet. Mens teatret i dag får mesteparten av midlene sine (70%) fra staten, er det nå snakk om å overlate mesteparten av finansieringsansvaret til det nye storfylket Troms og Finnmark. Det diskuteres riktignok en øremerking av midlene de første fem årene, det vil si at fylket på kort sikt ikke får mindre kulturmidler å rutte med. På budsjettet vil det likevel se ut som om HT spiser det aller meste mens de øvrige aktørene må avfinne seg med småpenger. Det hadde vært rart om det ikke ble dårlig stemning i dammen av dette. 

Kan bli slaktet på infrastrukturens alter

Så kan man jo selvfølgelig spørre seg hva som skjer om fem år når fylket må prioritere store oppgaver innenfor helse, utdanning, samferdsel og kultur opp mot hverandre? Nordland fylkeskommune gikk i høst ut med at de må spare 459 millioner kroner i 2020, og hvis Troms og Finnmark er i nærheten av dette scenarioet kan nok kulturen se langt etter dagens bevilgninger, og det vil gjelde hele det regionale kulturfeltet.

Det er derfor klokt av våre eiere – Troms, Finnmark og Tromsø kommune – å signalisere at de ikke ønsker en overføring av finansieringsansvaret for Hålogaland Teater til fylket. Regionen har allerede i dag stor innflytelse på teatrets virksomhet og det er ingenting i veien for at staten fortsatt påtar seg hovedansvaret for Norges nordligste profesjonelle teater.

Alle fiskene i dammen har sin oppgave, og det er balansen i økosystemet som gir synergiene og til syvende og sist den best uttellingen for befolkningen. Ingen er tjent med at storfisken slaktes om fem eller ti år. Det vil i så fall gå ut over både kunstfeltet og publikum i regionen.

Linda Beate Randal, styreleder
Ketil Hoegh, fungerende teatersjef
Egill Pálsson, påtroppende teatersjef

Denne kronikken sto på trykk i Nordnorsk debatt 10. desember 2019, og på scenekunst.no 13. desember 2019.