Planetpatruljen-Jonas: Kom for kjærligheten og ble nordlending

Jonas Delerud spiller pappaen til Pinocchio.

Ungene dine kjenner han som Snublerud og du har kanskje sett han som svigersønn i Faren. I vinter er han alenepappaen som spikker seg en sønn i Pinocchio. Selv kom han nordover på grunn av en forelskelse.

- Jeg kom hit på grunn av kjærligheten, er det ikke sånn det pleier å være? Nå elsker jeg Nord-Norge like mye som kjæresten, og har i tillegg en crush på Tromsø. Dessuten elsker jeg nordnorsk som scenespråk, det er det vakreste som fins, sier Hedmarkingen Jonas Delerud. 

Han har lagt bak seg de tjukkeste l’ene fra den opprinnelige Kongsvinger-dialekten. Det har tatt ti år, men nå beveger ha seg rundt i det nordnorske språket nesten like bra som en innfødt. Vel og merke med en utpreget Senja-schwung.

- Da jeg begynte å gå på audition i Tromsø, lurte alle på hvor den brede dialekten min kom fra. Helt til vi fant ut at fire år på Silsand hadde gitt meg en helt egen vri, ler Jonas Delerud.

Kjøp billett til Pinocchio her

I årene på Senja frilanset skuespilleren på teatre over hele landet. Som Snublerud i Planetpatruljen finpusser han på Tromsødialekten, en dialekt som han mener endrer seg etter hvor man bor. Han har selv tatt et språklig standpunkt. 

- Noen valg må man ta her i livet. Jeg har valgt å si «nu» og «ikkje». Sånn er det bare. 

Fra skogen til havet

Det var ei Sørreisa-jente som lokket han hit. Han traff skuespiller Kristine Myhre Tunheim på teaterstudiene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. De gikk i samme klasse og var gode kolleger. Først etter studiene ble de kjærester, og Jonas slapp det han hadde i hendene: midlertidig jobb som fengselsbetjent og frilansoppdrag som skuespiller – og vendte nesen nordover. Nå er det elleve år siden. 

Jonas Delerud og Kristine Myhre-Tunheim i "Tobias og dagen det smalt". Foto: Marius Fiskum
Jonas Delerud og kjæresten Kristine Myhre Tunheim i "Tobias og dagen det smalt". Foto: Marius Fiskum

- Kristine hadde startet Rimfrost Teaterensemble, så da var det bare å bli med på lasset. Vi bosatte oss på Silsand, rett over brua. Det var et sjokk for meg, jeg kommer jo fra skogen. Nå befant jeg meg ved havet, og hadde heller aldri vært lenger nord enn Mo i Rana, sier Delerud, som ikke har manglet kuldegrader i oppveksten. Det har han til felles med nordlendingene. 

- Jeg er jo vant til 20 minusgrader, men en tørr kulde. Jeg fryser litt mer her, og vinteren er lang. Men det har jeg som andre nordlendinger glemt når juni kommer, sier han, og innrømmer at det noen gang holder hardt.

Som når han spilte inn første sesong av Planetpatruljen og skulle bade i et vann på nordøya. I mai. 

- Det var så kaldt, og jeg måtte kaste meg i bilen til flyplassen for å rekke et bryllup i Oslo. Der var det 30 grader, og da lurte jeg litt på hva jeg gjorde med livet mitt. Men jeg elsker å spille inn NRK-serien. Det er så gøy å være ute, å leke og så lærer jeg masse om miljøet. Like mye som alle ungene. 

Ordentlig kjendis

Jonas Delerud har blitt en kjendis i nord. I alle fall for de under ti – og foreldrene som ser på serien sammen med dem. Tilbakemeldingene er mange, og han blir ofte stoppet på gata, på flyplasser og hjemme i Kongsvinger.

- Jeg visste egentlig ikke hvor stort Planetpatruljen er. Men jeg tror vi treffer så godt fordi det er så tidsaktuelt. Miljøet vårt er noe alle er opptatt av. Og selv kunne jeg vært Snublerud, for ofte så vet unger mer enn meg om hva man skal gjøre for miljøet! 

Trevirke for alle pengene

Er du en HT-gjenger har du sannsynligvis sett Jonas som søkende niåring i Tobias og dagen det smalt, et stykke som fikk Hedda-prisen for beste barneforestilling. Etter at han og Kristine flyttet til Tromsø har han vært ofte å se på scenen. Han debuterte med Kong Lear, og var sist å se som frustrert svigersønn i publikumssuksessen Faren.

I vinter er det trevirke som gjelder. Nærmere bestemt i rollen som en snekker som mest av alt ønsker seg en sønn. Så han spikker seg en.

- Pinocchio er den etterlengtede sønnen til Gepetto, snekkeren. Jeg spiller en alenepappa som elsker sønnen sin, men alt er ikke bare enkelt, sier han. 

Som alle andre kjenner han Pinocchio fra Disney-versjonen. Som er langt fra den opprinnelige romanen av Carlo Collodi, som kom ut i 1883. Den er mørkere og mer opprivende. For Pinocchio er en gutt som ikke passer inn noe sted, han er kald i begynnelsen, men oppdager etter hvert at han har følelser. 

Fest for hele familien

I regissør Toril Solvangs versjon møter du en Pinoccio som ikke liker å sitte stille, passer ikke inn på skolen og strever med å være «en ordentlig» gutt. Men hva er nå det? Båndet mellom far og sønn står sentralt. De er en familie, men ikke som alle andres. 

- Gepetto vil så gjerne bli pappa, og plutselig er det en gutt der. Det kan være både krevende og fylt med glede. Og hva er egentlig en familie i dag, det er så mye, sier Delerud. 

Kjøp billett til Pinocchio her

Pinoccio drar ut på en reise for å finne seg selv, sammen med sin gode venn, gresshoppen Timmy. Og Delerud lover at han kommer tilbake med erkjennelsen av å være bra nok. Som vi alle er.

- Det blir en veldig morsom og vakker forestilling om en gutt som prøver å passe inn. Det er fantastiske kostymer, scenografi og et forrykende tempo. Når det i tillegg blir livemusikk fra komponist Benjamin Mørk, er det klart at dette blir en festforestilling for hele familien, sier Jonas Delerud. 

Fra  prøvene til Pinocchio
Fra prøvene til Pinocchio. Her som Pinocchios pappa, Gepetto. Sammen med Arthur Hakalahti som Pinocchio. Foto: Jan Fredrik Frantzen


 

Publiseringsdato
29.01.2020