Jon Fosse har blitt kalt for en «feinschmecker-forfatter» og enkelte vil anse det som helligbrøde å røre så mye som et komma i hans nynorske tekster. For ikke å snakke om en oversettelse til nordnorsk. Forfatteren selv, derimot, er helt innforstått med å flytte hele «Draum om hausten» til Nord-Norge og nærmere det nordnorske publikum.
 

– Vi har fått lov til å gi teksten en nordnorsk språkdrakt så lenge vi holder oss nærmest mulig originalen. En absolutt betingelse er at vi bruker «eg» og ikke «æ», forteller Ragnar Olsen som har oversatt stykket for Hålogaland Teater.

Han forteller at skuespillerne i forkant av Fosse-oppsetningen «Sønnen» i 2017 prøvde å lese teksten på nynorsk med nordnorsk tonefall, men det fungerte ikke.

– Fosses språk er et kunstspråk, det skal ikke være naturalistisk. Samtidig må det være troverdig som talespråk. Jeg mener det hadde vært mer problematisk å spille det på nynorsk på Hålogaland Teater enn å oversette det til dialekt. Det hadde skapt en unødvendig barriere mellom tekst og publikum, mener han.

Kjøp billett til Drøm om høsten

Olsen har hatt en god dialog med Fosse om oversettelsen og setter pris på å få tilbakemeldinger fra forfatteren.

–  Han har nå stort sett sagt at det er fint, smiler Olsen.

Handler om å «skjønne noe sammen»

Fosse er kjent for å la tausheten tale og fylle rommet mellom ordene med mening. Han har uttalt at teater på sitt beste er den sterkeste av alle kunstformer og at det er nettopp den kollektive opplevelsen av «å skjønne noe sammen» som gjør inntrykk.
 

– Du kan ikke gjenfortelle god musikk, ei heller god dikting. Ja, hva handler teksten om? Om ingenting? Nei, men du kan ikke si det, det er noe der, noe bak språket, og det gjør kunst og diktning så viktig for meg. Når det er bra, da, sier Fosse i et intervju med A-magasinet.

Ragnar Olsen prøver å ivareta dette som ligger bak språket, i sin oversettelse. For oversetteren handler det om balansen mellom det kunstnerisk opphøyde på den ene siden og det naturlige, hverdagslige på den andre. Et sted imellom ligger den store teateropplevelsen publikum kan få av en Fosse-oppsetning.

– Jeg prøver å beholde ordstilling og setningsbygning og den karakteristiske måten å bruke linjedeling på. Noen ganger likner teksten på dikt. Og så forsøker jeg å finne uttrykk som passer originalen uten at de føles unaturlige å si i Nord-Norge. I min oversettelse heter det for eksempel fortsatt gravferd, ikke begravelse, selv om det har et mer gammeldags preg, sier Olsen.

Ikke på Senja denne gangen

Olsen er godt kjent med Fosses dramatikk og har tidligere oversatt «Sonen» til nordnorsk. Den gangen endte han opp et sted nordøst på Senja, med en dialekt som ifølge oversetteren ligger tett opptil Fosses språk.
 

- I «Sonen», eller «Sønnen» som det heter på nordnorsk, er det lett å se for seg at handlinga foregår i den nordnorske utkanten. Jeg tok utgangspunkt i Senja-dialekten som jeg hørte mye i oppveksten og som ligger nært nynorsk, forteller Olsen.

«Drøm om høsten» er mindre tid- og stedfestet og Olsen ser for seg et mer urbant miljø. Denne gangen har han derfor fjernet seg litt fra Senja-dialekten, men han befinner seg fortsatt på nordnorsk grunn.

– Jeg var på en gjennomgang med skuespillerne i starten av prøveperioden og da snakket vi om språk og dialekt. Det er en utfordring å treffe på dette språket som er kunstig og hverdagslig på samme tid. Og så er det noen ganger et generasjonsspørsmål hva som er naturlig å si i dag. For unge tromsøværinger er det for eksempel naturlig å si «nu» mens de eldre vil si «no». Men alle har samme forståelse av Fosses intensjoner og trekker i samme retning, avslutter Olsen.

Drøm om høsten - kjøp billett

I 50 år har Ragnar Olsen vært en aktiv bidragsyter innen kultur, både som låtskriver, musiker og oversetter. Han har oversatt en rekke teaterstykker her ved Hålogaland Teater, blant annet "Sønnen" og "Drøm om høsten" av Jon Fosse. I 2017 ble Ragnar slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for norsk kulturliv.