For første gang spilles Peer Gynt av kvinner. Guri Johnson og Kristine Hartgen mener vi må se forbi skjørtejegeren og levemannen Peer, og over på mennesket Peer. Og da er det like naturlig med en kvinne i rollen.

Kjøp billetter til forestillingen her

Er vi klar for det? Ja, hevder skuespillerduoen som i høst skal ikle seg Ibsens mest kjente karakter, han kom til liv på rim for første gang i 1867. I Eline Arbos oppsetning av Ibsens klassiske stykke spilles den unge Peer av Kristine Hartgen, mens den eldre Peer spilles av Guri Johnson.

– Tolkningene av Ibsens mest kjente stykke er mange, men temaene er universelle og eksistensielle. Og da spiller det jo ingen rolle om rollen som manifesterer det hele – Peer – er en mann eller en kvinne. Peer Gynt er et fantastisk eventyr, så utrolig rikt på handling. Stykket er gjort i moderne form mange ganger, men det nye er at vi er kvinner, sier Guri Johnson.

– Et sjokk å bli spurt

Peer Gynt er langt fra hennes første møte med Ibsen. Hun har spilt i stykkene hans mange ganger, blant annet i Rosmerholm, Vildanden og Gjengangere. Johnson har også vært med i Peer Gynt tidligere, men da som Mor Åse. Og altså nå som selveste Peer, hovedpersonen — den som det hele handler om. Hun kunne ikke si nei da tilbudet kom, selv om hun satte kaffen i halsen.

– Det var et lite sjokk å bli spurt om å spille Peer Gynt som kvinne. Men det som gjør det så interessant, er å få jobbe med en så eventyrlig tekst. Jeg er heldig, sier Guri Johnson. 

Sprenger alle grenser

Noen handlingselementer er gitt i stykket: Som at Peer har en mor, og en far som er død. At Solveig er en ung kvinne. Men samtidig er de mange reisene han gjør noe like godt en kvinne kan gjøre i dag. Og Peer er en ekstrem karakter – også for en mann, påpeker hun.

– Peer sprenger alle tabu og grenser som er. Han kommer ubedt i bryllup og svindler folk på reise. Han lyver som om han ikke gjør annet, til og med til sin egen mor. Han gjør grenseløse ting og er profet og bedrager på samme tid. For hvem stjeler en brud? I dag er vi klar til å se en kvinne gjøre det, sier Johnson.

På en menneskelig reise

Kristine Hartgen spiller Peer som ung, før han kommer tilbake fra utlandet og gjør opp regnskapet. Når han på avstand betrakter at tingene hans blir auksjonert bort, kommer det noen nye perspektiver på banen. For hvordan har han levd livet sitt – egentlig? Han sliter med dårlig samvittighet og holder dommedag over seg selv.

– Peer er på en eksistensiell reise, der han stiller seg de store spørsmålene, hvordan kan jeg utnytte livet mitt, hvordan kan jeg være meg selv mest. Jeg spiller Peer, personen, ikke kjønnet. Det at jeg er kvinne i seg selv vil gjøre noe med publikums tolkning av karakteren. Derfor behøver jeg ikke å påstå gjennom min tolkning av karakteren at jeg, eller Peer, er en kvinne, sier Hartgen.

Eller handler stykket om de sidene ved oss selv som vi ikke vil vedkjenne oss? Som grådighet, feighet, misunnelse og egoisme? Hartgen mener det er psyken til Peer som er dramaturgien i fortellingen, og hans eksistensielle og emosjonelle ferd.

– Absurditeten og lekenheten som er til stede i stykket gjør at leken også kan være med kjønn.Det trenger ikke å være fast bestemt at det må være fra et mannsperspektiv. Og kvinner er mye mer frigjorte nå enn da Ibsen skrev Peer Gynt, derfor er det kanskje enklere å forestille seg Peer som en kvinne, sier Hartgen.

Skrevet i en tid for menn

Peer Gynt er glad i damer, noen vil kanskje beskylde han for være en rundbrenner. Han avviser Ingrid, men ender opp med å røve henne fra hennes eget bryllup. Han får barn «utenfor ekteskap» med dovregubbens datter, og lar den uskyldige Solveig vente på seg i årevis mens han selv er i utlandet og leker storkar. Hvordan hadde det tedd seg om en kvinnelig karakter sprang rundt på fjellet og innyndet seg hos menn?

– Stykket er skrevet i siste halvdel av 1800-tallet, en tid der forskjellene mellom menn og kvinner var langt større enn i dag. Hadde stykket vært skrevet i dag, hadde det vært annerledes, mener Johnson. Kristine Hartgen utdyper:

– Poenget er at kvinner og menn stiller mer likt i dag og Peer Gynt sine eksistensielle problemer er like eksisterende hos kvinner som hos menn. Men de valgene han tar for å løse dem er ekstreme.

Livet tar valgene

Peer har en enorm tro på seg selv, og en sterk utferdstrang som fører han ut og bort. Eller har han bare for mye fantasi, og holder ut en karrig bondetilværelse med å bruke den som best han kan? Peer misforstår mye på veien, han klarer aldri å slå seg til ro – han vil videre, men har til slutt ingenting. Det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i, mener skuespilleren.

– Han er veldig menneskelig og gjenkjennbar, det er den filosofiske siden ved dette. Han mangler selvinnsikt og klarer ikke å ta de rette valgene. Det sliter vi jo alle med! Og hvis man ikke tar noen valg, tar jo livet dem for deg, sier Guri Johnson.

Skuespillerne er spent på hvordan publikum vil ta imot en kvinnelig Peer, om de klarer å fri seg fra kjønnsperspektivet.

– Vi prøver ikke å skape en historie om Peer basert på at vi er kvinner. Men vi er kvinner som spiller Peer. Peer bryter alle grenser, hvorfor ikke la en kvinne spille han og sprenge noen grenser? Vi skal ta han på alvor og gjøre det på vår måte – det er i ånden til Peer, sier Guri Johnson.

Foto: Knut Aaserud

Her kan du lese mer om forestillingen