- En skrøne med rot i virkeligheten
Hvem var egentlig Mack-familien? Manusforfatter Maja Bohne Johnsen forklarer hvordan Operetten om Mack henger sammen med virkelige historiske hendelser.
Historien bak oss er et virvar. Hva skjedde egentlig i stuene, i hodene, i innvollene til de som var her før oss? Det vet ingen. Derfor er denne historien en skrøne. Menneskene er blandet sammen og derfor ikke helhetlige sanne, og hendelsene er fortettet. Likevel er det kanskje like sant som noen historie. Det er sant er at dette er historien om en av Nord-Norges største bedrifter, AS L. Macks ølbryggeri og mineralvannsfabrikk, gjennom noen vanskelige år. Det er sant at dette er historien om kampen for tilværelsen for en hel landsdel og et folk.
Du finner en utstilling med historiske bilder fra Tromsø og Mack Bryggeri på 1920-tallet i 2. etasje på Tromsø bibliotek.
Inspirert av virkelige hendelser
Operetten om Mack er inspirert av virkelige hendelser og mennesker, men karakterene er blandet sammen, det er lagt til og trukket fra, og noe av familiens skjebne er hentet fra andre grener av Mack slekten. Likevel er det et forsøk på å portrettere et knippe mennesker som levde her for nesten hundre år siden og de problemstillingene de sto i den gang. Hendelsene når det gjelder Mack Bryggeri og kampen for å overleve som bedrift på 1920-tallet er sanne. Handlingen er riktignok fortettet, men ligger tett på virkeligheten. Det samme gjelder situasjonen i byen.
De vanskelige 20-årene
20-årene var noen vanskelige år i hele landet og spesielt her nord. Fisket slo feil flere år på rad og nøden var stor i landsdelen. Bedrifter gikk konkurs eller var på konkursens rand og flere bedrifter, blant annet skipsverftet og Mack Bryggeri, måtte sette ned både arbeidstid og lønninger. På slutten av 20-tallet gikk Mack gikk inn i en «daglig forbitret kamp med kontantene» og det hendte at Lauritz Bredrup lånte penger av sine ansatte for å betale ølavgiften. Man kunne se han haste gjennom Storgaten på mandager for å betale i siste liten, og det hendte også at han lånte det han manglet av kjenninger på veien.
«Verdens lengste friluftsrestaurant»
Ølavgiften steg voldsomt i 20-årene, som et ledd i statens alkoholpolitikk, og gjorde det vanskelig for hele bryggerinæringen. Verst gikk det utover Mack som solgte mye bokøl, det ølet mange fiskere drakk, og som var det ølet som var høyest beskattet. Avholdsbevegelsen sto sterkt og var nært knyttet til arbeiderbevegelsen som vokste på 20-tallet og spørsmålet om skjenkebevilgning var stadig under hissig debatt. Og debatten var ikke ny, ei heller problemet «fyll og spetakkel» i Tromsø. Men hva man nå enn mente med hensyn til alkoholpolitikk, så var det i mange år ikke mulig å ta seg et glass øl eller vin innendørs. Og folk som ville møtes over noen øl var henvist til å drikke hjemme eller utendørs. Og siden utsalget til bryggeriet var det eneste stedet man kunne kjøpe øl så sier det seg selv at det ble mange «friluftsrestauranter» i området rundt, til glede og forargelse for byens befolkning. Sørsjeteen som ligger nedenfor Mack bryggeri, ble kalt for verdens lengste friluftsrestaurant og den har for så vidt «holdt det gående» helt frem til i dag.
Grunnlagt av en innvandrer
Når man går bakover i byens historie så er det ikke til å unngå å bli både imponert og beveget over hva mennesker har gjort for at Tromsø skulle bli den byen den er i dag. Det er også en tankevekker at det vi oppfatter som en nordnorsk merkevare som Mack øl, blir laget av et bryggeri som ble grunnlagt av sønnen til en tysk innvandrer. En baker fra Tyskland som kom hit fordi broren hans skrev et brev i 1834 og sa at han måtte komme til Tromsø fordi bakevarene her var for dårlige. Så hadde wienerbrødene vært spiselige i Tromsø den gang så er det ikke sikkert at vi hadde hatt Mack øl i byen i dag. Takk og lov for det.
Se hele Mack-samlingen til Perspektivet museum på Flickr.
Maja Bohne Johnsen
Manusforfatter