Bare et par dager etter premiere på «Sykle i snøstorm» var søskenflokken Warvik Rørtveit og så forestillingen. Besteforeldrene Gunn Warvik og Knut Isaksen var også med og la merke til at alle tre ungdommene var «kokfornøyd» etter å ha sett forestillingen.

- Det er tydelig at dette falt i god jord, sier bestemor Gunn.

Gøy å vandre rundt
- Jeg synes det var ekstra gøy at vi slapp å sitte stille så lenge og at vi kunne gå rundt i hele teatret, fra scene til scene. Det gjorde at det absolutt ikke ble kjedelig, sier den yngste av dem, Olivia på 10 år.

Hun var også veldig begeistret for det som foregår mot slutten av forestillingen på utescenen i fiskemerda utenfor teatret.

- Det var noe helt spesielt. Også vet du hva? Jeg så faktisk en brennmanet i merda som en av danserne som badet kom borti. Men jeg tror ikke han brant seg noe særlig, legger hun til.

Joik og elektronika
Både Bjørnar, Alma og Olivia har vært mye på teater før og har vært på flere på «voksenforestillinger» før.

- Men dette er noe vi aldri har sett før. Det er så stort og annerledes og det er så mye som skjer hele tiden. Jeg likte det meste, men synes særlig dansen ute på merda var kul og jeg likte musikken veldig godt. Det er en herlig blanding av joik og elektronika, sier Bjørnar (17).

Alma (13) er også veldig fornøyd med det hun så. Hun likte særlig den delen av forestillingen som foregår på baren Underbar, som skal være under fiskemerda.

- Det synes jeg var skikkelig kreativt. Det der artig at vi skal være under havet og under merda og det er fint med musikken, sier hun.

- Men det som også var veldig kult, var da danserne tegnet med kritt på speilene inne på speilrommet, skyter Olivia inn.

Gøy å få vite
Alle tre synes det var fint å få vite litt mer om universitetet.

- Jeg har jo alltid visst om universitet, men jeg visste ikke hvordan det ble til. Det var faktisk interessant, sier Olivia.

Søster Alma er enig og sier hun likte fortellingen i historierommet godt.

- Det var spennende å høre om han som kjempet for at det ble et universitet.

Søskenflokken er enig om at universitetet er viktig. Det er eldstemann Bjørnar som så langt har tenkt mest i forhold til lærestedet, som i år fyller 50 år.

- Det er veldig bra at vi har mulighetene til å studere her i Tromsø så vi slipper å måtte reise et annet sted. Det er også fint at vi kan utdanne fagfolk her i landsdelen og at de blir her. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg har lyst til å studere, men jeg vet i alle fall at jeg helst vil studere her. Kanskje det blir noe innen marin forskning eller noe sånt, forteller Bjørnar.

Gjenkjennelig
Besteforeldrene Gunn og Knut synes det var artig å se forestillingen, ikke minst fordi de kjente seg godt igjen i fortellingen.

- Det var artig å høre om Willy Haugli igjen og jeg husker jo godt Peter Hjort, men jeg var ikke klar over at kjempet så hardt som han gjorde og at han var så sentral, sier Knut.

- Ja, det er mange situasjoner og personer jeg kjenner igjen i forestillingen, supplerer Gunn.

Hun kom til Tromsø fra Narvik samme året som universitetet ble grunnlagt.

Både eldre og unge i familien er enige om at universitetet har vært – og er – veldig viktig for Tromsø og hele landsdelen.

- Det er vel på grunn av universitetet at vi er såpass mange mennesker i Tromsø i dag og ikke er bare en liten filleby, avslutter Bjørnar.

Bildetekst:
PÅ MERDA: Olivia (10), Bjørnar (17), Alma (13) og besteforeldrene Gunn og Knut er enige om at forestillingen «Sykle i snøstorm» appellerer til både eldre og unge.