Dikt & førbainna løgn

«Dikt & førbainna løgn» var ment som en oppsøkende forestilling. Den ble teatrets mest utskjelte gjennom historien. Den handlet om en arbeidskonflikt i Bodø (Krysset-konflikten) hvor to jenter ble oppsagt fordi de ville organisere seg. «Dikt & førbainna løgn» ga også landsdelen en viseklassiker, sluttsangen «Ellinors vise». Pål Løkkeberg hadde regi og Kari Gravklev hadde ansvar kostymene. Scenografi var det ikke mulig å produsere på grunn av arbeidsforholdene. På scenen stod Tone Gullvåg, Frode Rasmussen, Sigmund Sæverud, Per Jansen (senere Helge Jordal) og Sverre Kjelsberg. Musikere var Jon Andreassen, Hanne Bjørklid og Odd Arvid Eilertsen. I første akt spilte Nordnorsk Visegruppe (Ola Graff, Jan Arvid Johansen, Bente Reibo, Hanne Bjørklid og Odd Arvid Eilertsen) viser og nyskrevne sanger fra landsdelen.

Pressereaksjoner

Det var utrulig mange reaksjoner på det politiske innholdet i stykket. Her noen av de groveste: «Journalistisk oppsop av billigste slag», «Kunne de krype inn i utløpet av alle kloakker fra Kirkenes til Sandnessjøen, ville de sikkert vasse i nye temaer», «HT en ynkelig affære», «groveste overtramp av anstendighetsgrensen», «ta et oppgjør med disse venstre-fascistene», «Alle er med og bestemmer omtrent som i et bisamfunn», «Fei bort søppelet, merker dere ikke at det stinker!». Det fantes også en motvekt som for eksempel Nordlands Framtid, som skrev følgende på lederplass: «Hålogaland Teater har gitt et sant bilde av «Krysset-konflikten» sett fra rett side. De reaksjoner vi har sett i deler av nord-norsk presse på dette stykkets politiske innhold er hysteriske overdrivelser som må ha sammenheng med at en ikke kjenner Krysset-konflikten eller er forutinntatt i et stykke som er selvprodusert av Hålogaland Teater.»