Peer Gynt

18. desember 1974 fattet allmannamøtet følgende enstemmige vedtak: Peer Gynt spilles høsten 1975 ut i fra konsepsjonen «Støtt Folkets kultur» og spilling på nordnorsk dialekt. Vedtaket skapte bølger i Teater-Norge lenge før premieren. Debatter og meningsytringer stod på i lang tid før premieren. Etter premieren var det mest lovord å høste fra både kritikere og teaterkolleger. Teatret ble for første gang invitert til å spille i landets teaterhovedsete: Hovedscenen på Nationaltheatret. Frode Rasmussen spilte Peer Gynt. De andre rollene ble gjort av Tone Gullvåg, Nils Utsi, Sigmund Sæverud, Per Jansen, Bernhard Ramstad, Inger-Lise Westby og Torill Øyen. Arne Skog, Thor Melkild og Erik Ingebrigtsen var statister, sammen med Sverre Kjelsberg. Kjelsberg hadde ansvaret for den nykomponerte musikken. Stein Winge var regissør, Kari Gravklev var scenograf, mens Magnar Mikkelsen oversatte til nordnorsk dialekt.

Pressereaksjoner

Odd Eidem i Verdens Gang skrev blant annet: I Peer Gynt blir vi sogar kjent med flere scenerier som faglig sett kan måle seg med hva som helst i europeisk teater.

Carl Fredrik Engelstad i Aftenposten hadde en oppsummering i sin anmeldelse som mente at Ibsen var moden for en nytolkning: Som eksperiment spennende og langt på vei vellykket. Som politisk teater antagelig ganske effektivt. Som tolkning av Henrik Ibsens «Peer Gynt» en frekk voldtekt, men la gå - Ibsen ble selv oppfattet som en frekkas da stykket kom ut.