Suksess med lesesirkel
Maren har vært med i Hålogaland Teaters første lesesirkel, og har fulgt "Til minne om familien" fra manus til scene.
Rundt 30 personer, i ulik alder og med ulik bakgrunn, har i løpet av de siste månedene møttes for å diskutere Til minne om familien fra manus til nesten ferdig forestilling.
Hålogaland Teaters dramaturg Jenny Gisladottir har ledet diskusjonene i de tre samlingene. Deltakerne også fått møte forfatter Monica Isakstuen og fått høre om hennes arbeid og metode, og de har fått se den første publikumsprøven av forestillinga. Også regissør Hanne Tømta og scenograf Nora Furuholmen har vært med på noen av treffene.
Etter siste samling spurte vi noen av lesesirkelens medlemmer om følgende:
• Hvordan syns du det har vært å være med i lesesirkelen?
• Hvordan syns du forestillinga har blitt?
Norunn Kampen:
- Å få sette seg inn i et manus uten å ha noen ideer om innholdet i det, var gripende. Bildene og personifiseringen av Døden, Kjærligheten og Virkeligheten ble nesten skumle å forholde seg til. Å snakke med, og å lytte til, forfatter, dramaturg og gjengen i lesesirkelen ble på en måte nødvendig for å bearbeide alle inntrykkene. En ny del av teateruniverset åpnet seg.
- Forestillinga er virkelig verdt å få med seg. Den berører og overrasker, og fikk meg til å le, tørke noen tårer og kjenne på en dyp takknemlighet for min egen familie og relasjonene som livet gir.
Poul Andresen:
- Jeg syns dette har vært kjempespennende, for jeg har alltid vært interessert i teater, tekst og litteratur. Å følge prosessen fra tekst til oppsetning, å komme så nært og så dypt inn i det, syns jeg var kjempefascinerende. Det var veldig interessant at Monica Isakstuen var her, så vi kunne høre hvordan hun jobbet, det ga en ekstra dimensjon. Så var jeg veldig spent på hvordan teksten skulle bli på scenen.
- Jeg ble positivt overraska. Jeg syns forestillinga var veldig, veldig bra, så jeg vil anbefale den til alle. Jeg syns den var utrolig sterk. Familie er relevant for oss alle, det er noe universelt over det. Og så er vi i ei tid hvor familier kanskje er litt mer fragmenterte enn før, og det er forskjellige konstellasjoner, så alt er kanskje ikke like lett.
Kathrine Skagseth:
- Jeg syns dette har vært veldig gøy. Det virka som at ingen av deltakerne kjente noen, men kom alene, og det var veldig gøy å se. Likevel har alle vært åpne for hverandre sine tolkninger av stykket. Jeg har ikke vært med på lesesirkler før, men har bestandig vært glad i å lese. Så det å lese og så diskutere har vært en veldig positiv opplevelse.
- Veldig bra og veldig intens forestilling. Vi kom så nært innpå karakterene. Det var mange ting jeg likte, blant annet kostymene. Og hvordan den fysiske avstanden mellom skuespillerne illustrerer den emosjonelle avstanden mellom karakterene.
Maudhill Lorentsen:
- Jeg syns det har vært kjempefint å være med i lesesirkelen, og veldig interessant å lese et teaterstykke. Det var artig å høre hva de andre tenkte om manuset, og utrolig interessant hvor ulikt alle hadde lest det.
- Forestillinga var kjempebra. Den spente stemninga jeg opplevde da jeg leste stykket kom godt fram. Jeg var veldig spent på hvordan lys og lyd skulle være, så det var spennende å se. Og så syns jeg skuespillerne var kjempegode, og jeg likte veldig godt de tre som brøyta seg inn og bare var der; Kjærligheten, Døden og Virkeligheten.
Maren Irene Gåre Bakkevoll:
- Jeg syns det har vært så gøy å møte andre folk som er engasjerte i å lese litteratur og teater. Veldig spennende og interessant å høre hvor ulikt, men også likt vi tenker.
- Jeg syns det var veldig interessant å se hvordan regissøren hadde løst det med Kjærligheten, Virkeligheten og Døden. Da jeg leste stykket var jeg sånn, «oi – hvordan skal disse eksistere i teaterstykket?» Men jeg syns det er løst på en veldig god måte. Jeg likte også slutten veldig godt, man forstår litt mer hva som skjer.
Astrid Sandaa:
- Det har vært positivt å komme sammen helt uforpliktende, uten å måtte være så veldig flink, uten å ha gjort leksa si, men bare gjøre så godt man kan eller har lyst til.
- For meg så ble forestillinga litt langsom, det hadde ikke den driven hvor jeg satt og spisset ørene, som jeg kan ha på teaterstykker hvor jeg kjenner teksten. Jeg så elementer jeg likte veldig godt, men som helhet ingen favoritt.
Siv Østerud:
- Jeg har aldri lest et teatermanus før, og å få være med i en lesesirkel og så få diskutere manus med folk som har jobba med det, var en opplevelse. Jeg har alltid lurt på hvordan prosessen er fra manus til det du ser på scenen, så dette har vært utrolig artig og spennende.
- Jeg syns forestillinga var kjempebra. Da jeg leste stykket syntes jeg det var veldig vondt og jeg følte en veldig uro, og dette kjente jeg på da jeg så det på scenen også. Det var også veldig mange bra skuespillere. Jeg syns på en måte det er et veldig fortrøstende tema i stykket, for alle har problemer med familien sin på en eller annen måte. Men jeg lurer på om jeg hadde skjønt alt hvis jeg ikke hadde lest manus på forhånd.