Erlend Loe: - Budskapet i Doppler passer med vår tid
- Hvis jeg var 15 eller 20 år i dag, så hadde jeg vært veldig oppgitt over alt rotet de voksne har klart å få til. Så hvis Doppler kan bidra til at unge folk kan sortere tanker, så er jeg veldig fornøyd med det, sier forfatter Erlend Loe.
21 år har gått siden forfatter Erlend Loe refset forbrukersamfunnet og flinkhetstyranniet med sin særegne humor i Doppler. Selv om det begynner å bli lenge siden boka kom ut, vil mange påstå at den er enda mer aktuell i dag.
- Jeg tenker at budskapet passer med vår tid, sier Loe, i anledning av at Hålogaland Teater tar Doppler til teaterscenen.
- Verden spisser seg til hele tida. Den føltes jo også tilspissa i 2005, men jeg er enig i at det er skumlere nå, med mange flere utrygge elementer og potensielt veldig store ting som kan skje når som helst.
- Og sosiale medier skaper i tillegg stress for mange…
- Ja, og det hadde jo ikke dukka opp i 2005. Dette var to år før Facebook! Men folk har skrevet bøker om å trekke seg tilbake og isolere seg fra sivilisasjonens kaos i veldig mange år, så det er en slags sjanger som blir mer aktuell jo rarere og mer kaotisk verden blir, konstaterer Erlend Loe.
Nysgjerrig på hva andre vektlegger
«Doppler – fem minutter til prøver, fem minutter til prøver…»
Stemmen over det interne anlegget på Hålogaland Teater sørger for at alle involverte i forestillinga skal komme seg til scenen, uansett hvor i teaterbygget de befinner seg. Samtidig er forfatteren selv på videolenke fra Oslo. Han har ingenting med oppsetninga å gjøre, annet enn å ha skrevet denne historien om Andreas Doppler, karakteren som flytter i et telt i skogen, og foretrekker samværet med elgkalven Bongo foran det å bo hjemme med kona og ungene.
- Jeg blander meg overhodet ikke. Det har jo skjedd noen ganger at det har blitt laga teater av mine bøker, og da tenker jeg at jeg skal holde meg langt unna. Det som er fint med sånne prosesser er jo hvordan andre opplever noe jeg har laget. Hvordan de tar det videre og hva de tilfører og legger vekt på, sier Loe.
Les mer om forestillinga
Sympatisk hovedperson = kjedelig
Doppler foretar valg i livet som for mange kan være vanskelig å forstå, selv om noen av oss tidvis kan kjenne på behovet for å bare forlate alt.
- Er Doppler egentlig en stor egoist?
- Det kommer veldig an på øynene som ser. Jeg tenker at veldig sympatiske hovedpersoner som gjør alt rett er veldig kjedelige. Doppler gjennomgår jo også ei krise, og det skjer jo med de fleste på et eller annet tidspunkt. Å være pliktoppfyllende hvis du egentlig holder på å få et sammenbrudd, det virker jo mot sin hensikt. Så du kan absolutt kalle han egoistisk, men du kan like gjerne si at han handler i nødverge.
Urfolk og Oslo vest
- Hvor kom ideen til Doppler fra?
- Jeg har alltid vært opptatt av urfolk - særlig nordamerikansk urfolk selvfølgelig, fordi de figurerer så mye i litteratur og film - og deres erfaringer og overgrepene som er gjort mot dem. Så det har alltid vært i bevisstheten min hvordan sivilisasjonen ekspanderer og forbruker alt som er tilgjengelig. Det var det ene. Det andre var at jeg på den tida bodde med familie og små barn på Tåsen i Oslo, hvor jeg ikke hørte hjemme, forteller forfatteren.
Erlend Loe kommer fra Trondheim. Han hadde ingen referanser til ytre vestkant av hovedstaden.
- Så det med flinkheten kom nok derfra. Det er mye bra folk der, det handler ikke om det, men bare å observere i hvor stor grad folk engasjerer seg i det lille: I fine hus, sine barns skolevei, FAU-møter og alt det der. Hvordan det fortrenger det større bildet. Vi tror vi løser ting, men vi roter bare rundt i vår egen lille bakgård.
- Har du sjøl rømt unna noen gang, slik Doppler gjør?
- Jeg er en ganske pliktoppfyllende fyr, så nei. Da jeg var yngre hendte det at jeg kunne dra på ei enkel hytte, uten strøm og vann, som familien har. Jeg kunne dra dit på svarteste vinteren alene, og være der lenge.
- Hvis du skulle rømme unna i dag, hvor ble det da?
- Jeg har tre sønner, jeg har kontor og forpliktelser, jeg har en samboer – og jeg har det jo bra! Så det er ikke så ofte jeg tenker de tankene. Men jeg er nok en type som kunne bodd langt inni skogen. Jeg hadde ikke savna så veldig det som byen har å by på, men jeg har jo folk rundt meg som jeg er glad i og som jeg vil ha nær.
Håper å få sett forestillinga
Livet på Tåsen ble utgangspunktet for en moderne klassiker, ei bok som stadig får nye lesere og som fortsatt står fremst i bokhandlernes hyller sammen med flere andre av Erlend Loes bøker.
7. februar er det premiere på Doppler på Hålogaland Teater, hvor Scene Øst er gjort om til en skog, hvor både teltet og totempelen settes opp. Forfatteren håper å få sett forestillinga i løpet av spilleperioden, men kommer seg dessverre ikke til premieren.
- Det krasjer med 80-årsdag til faren min, forteller han.
Erlend Loe har sett Doppler på ulike scener i Europa, blant annet i Serbia og Danmark. Han synes også å huske at den har blitt spilt i både Finland og Slovakia.
- Og så har det vært noe i Russland som jeg ikke har kontroll på, sier han.
På de større teatrene her hjemme er det kun Trøndelag Teater som har tatt Doppler til scene.
- Det er stas at boka, som nå er over 20 år gammel, lever, at den har lesere og at noen blir inspirert til å lage et teaterstykke. Petter Næss (regi på HTs forestilling) laga film av debutboka mi for mange år siden, så jeg er glad for at det er han som har regi, sier Loe, og avslører samtidig et pågående samarbeid med Næss om en potensiell TV-serie.
Filmmanus med Oscar-vinner
Den produktive forfatteren forteller at han alltid jobber med flere prosjekter samtidig. Snart skal det spilles inn en film i Danmark som Erlend Loe har skrevet manus til.
- Filmen har er en amerikansk regissør, Alexander Payne. Han har vært Oscar-nominert 16-17 ganger, sier Loe tilforlatelig.
Han unnlater å nevne at Payne har vunnet Oscar to ganger, og i tillegg fått en mengde andre priser og nominasjoner. «Et sted der ude», heter filmen på dansk.
- Den handler om to gamle menn som har vært venner hele livet, men som kanskje burde ha vært kjærester. Så det er en slags mørk, men fin, kjærlighetshistorie som aldri ble, avslører manusforfatteren.
På savannen
Men i Tromsø er det altså Doppler som gjelder. En familiefar i sin beste alder. En syklist som nylig har mistet sin far. En fyr som vil at slutt på flinkheten.
- Er Mannen annerledes i dag enn han var for 20 år siden?
- Evolusjonsmessig er vi jo fortsatt på savannene. Hjernen vår utvikler seg ikke så fort. Det er alltid et skille mellom instinkter og det hverdagen og livet krever, og så prøver man å få til det. Men av og til blir man stående helt i spagat, slik som Doppler gjør.
Doppler spilles på Hålogaland Teater fra 7. februar - 21. mars.
Hovedfoto: Cappelen Damm.