Katrines metode
Med disiplin, respekt og trygge rammer får Katrine Strøm barna i Kristiania magiske tivolitheater til å glitre på scenen.
- Det aller viktigste vi gjør er å skape trygge rammer. Så nå starter barn og voksne hver dag med å leke i lag.
Hålogaland Teaters egen Katrine Strøm er instruktør for gjenopptakelsen av Kristiania magiske tivolitheater (KMTT). I fjor var hun barneregissør. I år er det hun som «styrer hele maskineriet», som hun selv sier: 26 barn fordelt på to lag, ni voksne skuespillere, fire musikere, mengder av teknikere, kostymemakere og andre som skal til for at teatermagien skal finne sin vei til publikum.
- Det er noe helt eget med at vi står så utrolig mange i lag på scenen, sier hun.
Inspireres av barn
Katrine Strøm har brukt det meste av sin karriere som scenekunstner på å lage teater for barn og med barn.
- Det er noe med den ærligheta og den nærheta som barn representerer. De har en helt egen energi, en helt egen måte å være på i verden som inspirerer meg veldig, forteller hun.
Både gjennom arbeidet som leder for Hålogaland Teaters eget barne- og ungdomsteater, Lille HT, og med hennes egen scenekunstgruppe Katma, har Katrines måte å jobbe på blitt prisbelønt og bejublet. Etter premieren på KMTT i fjor skrev Nordlys sin anmelder: «Strøm henter fram glitteret i ungene. De jobber så grundig, så seriøst. Og du ser det så godt: De elsker teatret.»
- Jeg er veldig opptatt av å skape rom hvor alle tør å være modige. Alle skal få bruke sin fantasi i møte med karakterer, kunsten og teatret. Jeg er nysgjerrig på hva som bor i ungene, så i stedet for at jeg forteller dem hva de skal gjøre, så jobber vi med lek og øvelser som gjør at de kan blomstre - og så kan jeg plukke det de leverer. Det er vel egentlig det som er metoden min, ler hun.
Strenge og tydelige rammer
De fleste av ungene i Kristiania magiske tivolitheater er faste medlemmer av Lille HT og har grunnleggende skuespillertrening i bunnen. Dermed kjenner også Katrine dem godt fra før. Hun understreker også at hun ikke er alene om å skulle «se» alle de 26 unge skuespillerne, men får god hjelp av de andre voksne i produksjonen.
Og selv om de leker seg mot målene, har ungene strenge krav og strenge rammer å forholde seg til.
- Vi jobber med at det må være et godt miljø mellom dem. Ingen mobiltelefoner, den skal være i flymodus når du går inn i teatret. Du må komme tidsnok, og tidsnok betyr fem minutter før tida. Det er ikke lov å snakke om ting som ekskluderer, og hvis du ser noen som er alene, så er alle pliktige til å gå bort til den personen. Du skal kunne gå inn i hvilken som helst gruppe eller samtale og bli en del av den, og vi trener masse på dette. Vi bruker samme metode som i speed-dating for at ungene skal få til raske samtaler og bli kjent med hverandre, og de får øvelser i smalltalk så de blir gode og trygge på de sosiale tingene. Så jeg tror hemmeligheten er like mye det de gir hverandre, som hva jeg gir dem.
Raushetskultur
I teatret jobber også ungene i grupper med stort aldersspenn, noe Katrine Strøm tror har en positiv effekt. Hun lærer dem at alle kan noe, alle kan lære bort noe, og at alle har noe å lære.
- De må ha tillit til hverandre og til lederne, men også ha respekt. Hvis jeg gir ei tilbakemelding, skal de ikke bli sur eller irritert. For det at jeg gir den tilbakemeldinga, gjør at de de blir bedre. Så de sier takk til meg, og jeg sier takk til dem. Det er raushetskultur, og den må vi jobbe med hele tida.
Hvis du har unger som sier takk, som sier hei – jo ja det er også en regel vi har, du må si hei til alle når de kommer – så sprer det seg. Så selv om vi har få unger her, så har det en verdi også utenfor teatret, mener Strøm.
- Det er kanskje mange som kunne lært av denne måten å jobbe på?
- Ja, det tror jeg. Og hvis jeg skulle være statsminister for en dag, så ville jeg hatt drama inn i skolen. For det å forstå empati, det tror jeg kunne forandra mye på hvordan man er i lag i verden. Både blant barn og voksne.
Se flere bilder fra prøvene på Kristiania magiske tivolitheater
Vi forandre verden
Den tromsøbosatte scenekunstneren fra Andøya har allerede norsk teaterbransjes gjeveste utmerkelse, Hedda-prisen, på CV-en, men hun har større mål enn som så med arbeidet sitt:
- Jeg tenker jo at jeg skal forandre verden. Og den best måte å gjøre det på, er å gi unger mestringsfølelse.
Katrine Strøm har urokkelig tro på at det å få barn og unge til å kjenne at de er gode nok kan skape store ringvirkninger i deres liv, uansett om de ender opp som skuespillere eller ikke.
- Jeg har jobba med unger som har utdanna seg til advokater eller lærere, og som forteller at de hver dag bruker de tingene de har lært her på teatret. Det å forstå følelser, både dine egne og andres, det gjør jo verden til et bedre sted, fastslår hun.
I forkant av årets juleforestilling ved Hålogaland Teater er det nettopp følelsene hun og de unge skuespillerne har jobba ekstra mye med.
- Det er det som er deilig med gjenopptakelse, at vi ofte får bedre tid til å gå i dybden på karakterutvikling. Nå har vi forsterket ting som allerede ligger der. For regien som Hilde Brinchmann gjorde i fjor ligger i bunn, og den er vi helt tro mot. Men for eksempel Vikapakket, som skal være ekle og skumle, de er nå dritskumle. Og det er så fint, for det er virkelig verdens snilleste unger som spiller disse rollene. Og de har de blitt så rå, ivrer Katrine.
- Jeg blir veldig glad i alle ungene. Det blir sånn når man jobber med følelser.
Fra Lille HT til store HT
To av Lille HT-barna som likevel har en egen plass i hjertet til Katrine Strøm, er nå på scenen som profesjonelle skuespillere. Ingrid Mikalsen Deinboll og Sindre Arder Skildheim har gått veien fra barneteatret til teaterhøgskolen (KHIO), for så å bli ansatt ved HT og spille i KMTT.
- Det er fantastisk! De er jo forbildene til ungene her. De to forstår noe som ingen andre forstår, ikke jeg engang. De vet hvordan det er å være akkurat der ungene er: Det å klare kravene på skolen samtidig som de skal klare kravene her, sier hun, før hun skynder seg å legge til at det er mange som har startet ved Lille HT som nå har utdannet seg ved ulike teaterskoler.
- Og jeg er like stolt av alle!
Hjem til jul
Når jula er berga på Hålogaland Teaters scene, søker Katrine Strøm sin egen julemagi. Og den finner hun når hun tar familien med og reiser hjem til Andøya. Der må hun se det årlige juleteatret, det hun selv var en del av i en årrekke, og som også var hennes egen vei inn i scenekunsten.
For Katrine handler jula også om barnas forventninger, og om det å være i lag og gjøre ting sammen.
- Og så er det å besøke gravlunden på Dverberg viktig. Det er der de er gravlagt, de som ga meg julestemning da jeg var lita.
Katrine har landet ved det hun mener er noe av det viktigste med teater. Alt som ligger bak det du ser på scenen.
- Følelser, historiene til hver enkelt, og masse varme. Det er jo det vi vil dele med publikum. Og vi vil jo at forestillinga skal være et møtested, hvor man kan gå i lag og finne både håp og kjærlighet.
