– Når livet er vanskelig benytter vi mennesker oss av ulike mestringsstrategier, og noen ganger kan det være viktig å koble ut, «forsvinne» litt fra den virkelige verden og tenke på noe annet enn det som er vanskelig. 

Det sier Beate Hygen, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning AS. Ifølge henne kan gaming gi et slikt avbrekk. 

– Å game krever mye av spilleren, så mye at det ikke er lett å tenke på andre ting samtidig. I tillegg kan gaming gi ungdom flere mestringsopplevelser gjennom at de får til ulike ting i spillene. 

Hygen påpeker likevel at det ikke alltid er hensiktsmessig å «rømme» fra problemene sine. 

– De må jo tas tak i, men noen ganger trenger man bare en liten «time-out». Noen drar på trening, andre gamer.
 

Kan styrke mestringsfølelsen

Bjørn Robert Cassius Giswold jobber som spillansvarlig i Tromsø Kommune og var med på å starte Tvibit Gaming i Tromsø.
 
Han forteller at det er langt fra alle som faller innenfor de typiske A4- rammene når det kommer til sosiale fellesskap, for eksempel innenfor idrett og akademiske retninger. 

– Gaming kan på den måten være med på å styrke annen kompetanse hos barn og unge, og dermed også deres mestringsfølelse, påpeker han og fortsetter: 

– Gjennom spill som for eksempel Minecraft, Roblox og Fortnite drar barna på eventyr og leker sammen i spillunivers som kan være med på å styrke både tekniske kunnskaper og språkkunnskap. Spill kan også brukes som verktøy i skolen for å styrke de som har vansker med for eksempel matte, forteller han. 

Finner venner på nett

Som vi har fått klare bevis på gjennom for eksempel filmer som «Ibelin», som forteller gamer Mats Steens historie, kan spillverdenen også åpne for viktig sosialt fellesskap.
 
– I dag er spill ekstremt sosiale arenaer, som legger til rette for at brukerne spiller sammen med vennene sine, men også kan møte nye venner på nett. Mange av nettspillene som for eksempel Roblox og Fortnite legger vekt på å skape trygge rom for barn under 12 år.

Det forteller Ismet Bachtiar, tidligere spilljournalist og spilldesigner. Han var med på å starte prosjektet som i dag heter «Kreativ Teknologi» ved Tvibit. 

– I tillegg har Tvibit, samt mange andre aktører, tilrettelagt for møtesteder der barn og ungdom kan treffes for å spille og ha et trygt sted å henge sammen, også fysisk, forteller Bachtiar. 
 

Gir en følelse av tilhørighet

Forsker Hygen forteller at det for mange kan oppleves enklere å kommunisere gjennom spill enn ansikt til ansikt.

– Det er andre «regler» for samhandling som gjør seg gjeldende. Mange blir kanskje mindre selvbevisste ettersom ytre markører som klær, utseende og kroppsspråk som spiller inn når vi omgås fysisk, her er av mindre betydning, utdyper hun. 

Forskeren mener også at gaming kan være en arena som gir ungdom følelsen av at de har en plass å høre til.
  
– Gjennom spillingen finner de «likesinnede» som deler samme interesse som de selv. Å finne sin tilhørighet er viktig for alle mennesker, og står særlig sentralt i ungdomstiden. 

– Mange har fått venner og et miljø

Tidligere har det vært mye snakk om bekymringer rundt barn, ungdom og gaming, og hvilke negative konsekvenser det kan få å bruke mye tid i spillverdenen. 

Her har Bachtiar andre observasjoner å komme med. 

– Jeg vet om mange barn med hundrevis av timer i Minecraft som har gått videre til å bli ingeniører, programmerere og arkitekter. Gjennom gaming har de lært hvordan man effektivt løser oppgaver, og jobber sammen i team for å oppnå et mål. Mange spillere tilegner seg også teknisk kunnskap rundt for eksempel koding, å lage grafikk eller løse nettverksproblemer, sier Bachtiar og legger til:  

– Fordi spill generelt er en morsom måte å lære på, er det mye lærdom og informasjon som fester seg når du spiller, kanskje på en annen måte enn kun gjennom skolebenken.
 
Også Giswold har gjort utallige positive observasjoner i sin tid som ansvarlig på Tvibit: 

– Jeg har møtt et stort antall unge som ikke har passet inn, eller hatt særlig med venner i hverdagen, men som etter å ha blitt med i spillmiljøet har fått mestringsfølelse og et miljø med nye venner som har tatt de imot. I flere omganger har foreldre kontaktet oss og fortalt hvor mye de har satt pris på gamingmiljøet, og hvordan det har hjulpet deres ungdom. 
 

Viktig å sette rammer

Selv om det helt klart er utallige positive sider ved gaming, er Giswold tydelig på at det også finnes faremomenter å være oppmerksom på. 

– I en tid der vi kan knipse og få kontakt med hele verden på et blunk, er det viktig å sette rammer rundt hvem barna spiller med. 

Han får støtte fra Bachtiar. 

– Foreldre bør også være oppmerksomme på at mange spill er laget for å få folk til å spille konstant, så de må lære opp og regulere barna i hvordan de skal disponere tiden sin, sier han. 

Hygen mener det kan gi grunnlag for bekymring dersom gamingen tar over livet. 

– Hvis man ikke klarer å henge med på skolen fordi man har spilt hele natten, eller at man mister gode venner fordi man velger å spille fremfor å være sammen med dem, så er det helt klart en negativ tendens.  

 

– Styrker forholdet til barna

Når det kommer til foreldres involvering og engasjement er både Hygen, Giswold og Bachtiar skjønt enige om at foreldrene bør være på banen. 

– Å vise interesse for barnas hobbyer er alltid positivt, og fremmer nærhet mellom generasjonene. Foreldre trenger ikke å være eksperter eller spille selv, men bør gjøre en innsats for å forstå hva barna spiller og hvorfor de er fascinerte av det. Det gir fantastisk innsikt i ungenes utvikling og ferdigheter, sier Bachtiar.  

Giswold sier seg enig. 

– Det er bevist at foreldre som involverer seg i barns gaming styrker forholdet til barna, og at det er positivt for dynamikken i hjemmet. I tillegg er det i disse dager kjempeviktig å passe på at barna ikke mobber eller trakasserer andre på nett mens de spiller. Det er også sunt om foreldre spiller med barna sine om interessen går så langt, sier han. 

Dersom foreldre er åpne for spillverdenen, og kjenner litt til den, er det lettere å sette grensene som er riktige for sitt barn, mener Hygen.

– Da er det også større sjanse for at barnet forteller om det de opplever der. Bare tenk på hvor ofte vi spør hvordan barna har hatt det på skolen, eller på trening. Vi må vise akkurat den samme interessen når det kommer til gaming!, avslutter forskeren.

Fotokreditering: Maja Moan, NTNU, Alessandro Belleli, Tvibit.