Den glemte historien om Christiania Tivoli
«Kristiania magiske tivolitheater» ble for første gang vist som julekalender i NRK i 2021. Fortellingen har i årene etter også kommet til live på teaterscenen. Men ved siden av den fiktive historien om Luka som finner sin plass i det magiske tivoliet, børstes også støvet av den ekte historien om et begravet tivoli i hovedstaden.
Kjøp billett til Kristiania magiske tivolitheater
Tivoliets fødsel
Beretningen om tivoliet i gamle Christiania er nemlig langt fra en eventyrfortelling, men basert på den ekte historien om et mektig tivoliområde som samlet både rik og fattig til underholdning og forlystelse i hovedstaden på atten- og nittenhundretallet.
Christiania Tivoli ble i 1877 grunnlagt av svenske Knut Tivander, med inspirasjon hentet fra det kjente Tivoli i København, som i dag forøvrig lever i beste velgående. Han skapte en fornøyelsespark bestående av utendørs- og innendørsscener, restauranter og danselokaler. I løpet av de første to årene av tivoliets drift hadde direktøren oppnådd fulle hus og stor suksess.
Christiania som sirkusby
I 1887 var det danske Bernhard Holger Jacobsen som endte opp med å kjøpe Tivoli, og det var han som blant annet besluttet å bygge en sirkusbygning i rød teglsten. Cirkusbygningen ble ferdigstilt rundt 1890, og imponerte med sin mektige fasade. Det var 32 meter opp til toppen av kuppelen, og tilskuerne satt i amfi og på balkong. Totalt kunne Cirkusbygningen romme så mange som 2500 tilskuere, og det ble til og med laget en egen kongelosje.
15. mars 1890 braket det løs med åpning av bygningen, med en åpningsforestilling av danske Cirkus Schumann som skapte folkefest i hovedstaden. I årene etter åpningen gjestet utallige sirkus hovedstaden, og Christiania var i en periode en sirkusby i internasjonalt format, som huset både eksotiske dyr og store artistpersonligheter.
Et mektig underholdningssentrum
Tivolis store glansperiode var under nettopp Jacobsens ledelse, og gjennom årenes løp ble det bygget flere teatre, dansehaller, kafeer, restauranter, salonger og paviljonger. Omkring alle disse var det anlagt en staselig hage fylt av prydbusker og vakre blomster. Tivoli var i tillegg så moderne i egen samtid at det i 1890 fikk elektrisk belysning et helt år før det elektriske gatenettet ble skrudd på i resten av byen.
Den populære Cirkusbygningen på området huset ikke bare sirkus, men også store konserter og varietéforestillinger. Blant annet spilte Edvard Grieg her. Varieteforestillinger var en populær form for sceneunderholdning på denne tiden og passet godt inn i tivoliets underholdningsprofil. Forestillingene kunne inneholde alt fra sang, skuespill og dans, til tryllekunstnere og akrobater.
I tillegg kunne slike forestillinger inneholde demonstrering av nye, teknologiske oppfinnelser. Et eksempel på dette er når Cinematografen i 1896 ble vist fram på Tivoli. Dette var første gang man hadde sett levende bilder på et lerret i hele Norden. Som vi alle vet var dette den spede start til det vi i dag kjenner som en helt egen underholdningsform, nemlig kinoen.
Begynnelsen på slutten
Kinoen som oppdagelse skulle etter hvert vise seg å bli en del av slutten på den tradisjonelle bruken av Tivoli og Cirkusbygningen. Tivoliet ble rammet hardt av Kristianiakrakket i 1899, og kom i økonomisk uføre på grunn av dette. Varietèteateret og sirkuset ble lagt ned til fordel for filmvisning, som var billigere i drift. Sakte men sikkert forsvant interessen for de enestående forestillingene som hadde blitt spilt under kuppelen i Cirkusbygningen, og underholdningslivet endret seg.
Men noen sentrale arenaer ble ankeret som gjorde at tivoliet som underholdningsmagnet klorte seg fast i over tretti år til. For i tivolilokalene ble kabareten Chat Noir stiftet av Bokken Lasson i 1912, etterfulgt av danserestauranten Røde Mølle som åpnet i 1927.
Både Chat Noir og Røde Mølle ble populære blant publikum. Sistnevnte ble spesielt godt besøkt av unge voksne, og var inspirert av den verdenskjente danserestauranten Moulin Rouge i Paris.
«Det gamle teater faller»
Allerede i 1916 ble det tatt en avgjørelse på at tivoliområdet skulle rives. Planene om et stort rådhus var blitt reelle, og med trusselen om at tivoliet skulle rives ble det lite attraktivt for investorer.
Den 17. oktober 1935 fikk Cirkus Schumann æren av å spille tivoliets siste sirkusforestilling, over 40 år etter de åpnet bygningen til stor begeistring fra Christianias befolkning. Samme år begynte arbeidet med å felle de 100 år gamle trærne i Tivolihaven, og i 1937 fulgte resten av området etter, inkludert den røde mursteinsbygningen Cirkusbygningen.
Den 15. oktober 1937, under tittelen «Det gamle teater faller», ble et sørgmodig farvel til tivoliet ført i pennen av Arbeiderbladet:
«Igår begynte nedrivningen av Chat Noir, som lenge har stått som den eneste gjenværende av bebyggelsen på Tivoli-tomten. Og skånesløst bryter håndverkerne inn på den lette kunsts enemerker. Hvor lettebente ballettpiker og hundre-kilos charmører muntret oss, er det bare morkent treverk tilbake. Og snart er det bare minnene.»
Referanser: «Byminner» ved Oslo museum / «Christiania Tivoli i et klassesamfunn» ved norgeshistorie.no / Nasjonalt scenekunstarkiv ved sceneweb.no.
Foto er hentet fra Oslo museums database Oslobilder.no.
Kjøp billett til Kristiania magiske tivolitheater