Ketil Høegh spilte en av to hovedroller da Hålogaland Teater satte opp «Stein i lomma» i 2002. Nå har stykket ny premiere – denne gang sitter Høegh i registolen.

KJØP BILLETT TIL STEIN I LOMMA

Publikum både lo og gråt og avisene trillet terningkast seks da «Stein i lomma» ble satt opp i 2002. Stykket har igjen straks premiere på Hålogaland Teater, og denne gang er det Ketil Høegh som har regi.

– Det er garantert ikke en kopi av forrige oppsetning, nettopp fordi stykket er så personavhengig. I mine øyne er nøkkelen til denne forestillingen å erkjenne at første akt er en komedie, andre akt er en tragedie. Tørre å vise begge teatermaskene, den glade og den triste. Det betyr ikke at det ikke er morsomt i andre akt, men man må ta det alvoret på ordentlig, forteller Ketil Høegh.

Kort fortalt handler Stein i lomma hva som skjer når et internasjonalt filmselskap kommer til ei lita bygd på Senja.

– Et filmsett er en meget hierarkisk arbeidsplass med regissør på toppen, og helt på bunnen – under trær og busker – der er statistene. Senjaværingen Jacob og Charles fra Tromsø får seg jobb som lokale statister, og så følger vi deres reise gjennom filminnspillingen, forteller Ketil Høegh.

KJØP BILLETT TIL STEIN I LOMMA

Det er skuespillerne Alexander Rindestu og Jonas Delerud som gestalter til sammen 19 roller. Ikke bare spiller de lokale statister, men også kyniske produsenter, egoistiske divaer med stjernenykker og en utenlandsk regissør som kun tenker profitt.

Se video fra prøven:

Ventet på nytt teaterbygg

Vi møter Ketil Høegh i garderoben hans på Hålogaland Teater sør i Tromsø sentrum. Store vinduer vender ut på sundet og sørover mot fjellene i Balsfjord. Den gang kom stykket som et svar på en langvarig kamp for å få et eget teaterhus.

– Det var ei tøff tid. Hålogaland Teater hadde vært leietaker på forskjellige steder i byen i 30 år. Hele tida blei det jobba for eget teaterbygg, og rundt årtusenskiftet lå vi godt an. Det hadde vært jobbet godt politisk og det ble gitt signaler om at nå skulle det skje. Høegh forteller at de ansatte satt i storsalen på Kulturhuset og fulgte optimistisk med på statsbudsjettet. Nok en gang ble de skuffet.

– Folk klappet sammen, flere av skuespillerne som hadde jobbet her i mange år begynte å gråte. Det var en tung beskjed å få, men det var bare å jobbe videre.

To uker etter avslaget hadde Hålogaland Teater premiere på «Stein i lomma».

– Det ble et lite "statement" mot de bevilgende myndigheter. At vi faktisk betydde noe her opp også. Selvfølelse, er et viktig tema i «Stein i lomma». Vi jobbet videre med hus-saken, sammen med flere støttespillere, og ikke lenge etter kom bevilgningen. Og i dag sitter vi i et fantastisk flott teater.

KJØP BILLETT TIL STEIN I LOMMA

Oversatt til nordnorsk virkelighet

«Stein i lomma» er skrevet av den irske dramatikeren Marie Jones.

– Jeg hadde en venninne som studerte film i London rundt årtusenskiftet, og som hadde sett «Stones in his pocket». Hun ringte meg og sa «Dette stykket må dere jo spille oppe hos dere!». Hålogaland Teater hadde på den tida en sterk tradisjon med å spille stykker fra nordnorsk virkelighet, men vi hadde liten tradisjon med å adoptere utenlandske stykker til vår landsdel.

«Stein i lomma» ble nettopp det. Stykket er oversatt til nordnorsk av Ragnar Olsen, og stedet ble endret fra Irland til at det skjer i en nordnorsk bygd.

– I den irske versjonen så snakker de masse om at det er kyr overalt. Hos oss er det fisk, fisk, fisk, ler Ketil.

Den gang reiste dramatiker Marie Jones til Tromsø for å overvære premieren.

– Stykket gikk sin seiersgang overalt i Europa på den tiden, men hun valgte altså å komme til Tromsø. Vi var ganske starstruck, sier Høegh. Jones signerte plakaten, og Høegh har den fortsatt på veggen hjemme.

– Har stykket relevans over 20 år senere?

– Ja, det synes jeg absolutt. En ting er på det menneskelige planet, men sett i et større perspektiv ligger både Irland og Nord-Norge langt unna de bestemmende myndigheter. Det gjenspeiler hvordan vi opplever vår virkelighet. Og vi ligger fortsatt 180 mil unna de bevilgende myndigheter. .

Høegh peker også på at den irske måten å fortelle historier på, gir gjenklang i det nordnorske.

-Jeg opplever at fortellermåten kan være lik, fargelegging, overdrivelse, humoren. Vi er begge preget av en nærhet til naturen og må ta hensyn til dens krefter.

Elsker å fortelle historier

Høegh forteller at han først og fremst er skuespiller, men at han også liker å regissere.

– Jeg lever av å fortelle historier og det er jo fint å kunne fortelle dem fra forskjellig ståsted. Jeg er lykkelig over av og til å kunne fortelle historien som regissør. Som skuespiller har du ansvaret for rollen din, men som regissør er du ansvarlig for helheten, man må ha en visjon på hvorfor du skal fortelle, ikke minst på hvordan det skal fortelles. Regissøren er arbeidsleder og må få alle kreative krefter til å trekke sammen, å bli best mulig. Det er en spennende og utfordrende jobb. 

Høegh forteller at han har valgt å bruke sterkere filmatiske virkemidler.

– Tempoet er nok også høyere i dag, og så har vi oppdatert enkelte av referansene.

– Du har jo selv spilt stykket og vet hvordan det er. Hva er det viktigste rådet du gir til de to skuespillerne som nå skal sjonglere utallige forskjellige karakterer?

– Jeg vet jo hvor komplisert stykket er å spille, så det jeg først og fremst tar med inn, er at vi må være tålmodige. Det er ikke lov å piske seg selv fordi man ikke får det til. Det å være skuespiller er en prosess. Du må først lære en tekst før du kan begynne å leve den. I dette stykket hopper man fra rolle til rolle i stort tempo og det tar sin tid å få det til å leve. Men så blir det skikkelig tøft når man lykkes, sier Høegh. Han er stolt over sine to hardtarbeidende skuespillere, og gleder seg til å vise fram stykket igjen.

– Jeg tror det blir ganske morsomt å se på, jeg har det i alle fall veldig morsomt på prøvene!