Rått, ekstremt og brutalt

Det finnes kanskje ingen heftigere rolle enn Medea, mener Kristine Henriksen.

Per Kjerstad og Kristine Henriksen

Skuespillerne Per Kjerstad og Kristine Henriksen blir slett ikke overrasket om de ser publikum knipe igjen øynene idet Medea slippes løs på Hålogaland Teater. 
 

KJØP BILLETTER TIL MEDEA HER

– Ja, hva skal jeg si? Det er brutalt, svarer Per Kjerstad på spørsmål om hvordan han vil beskrive forestillingen Medea. – Jævla brutalt. 

Når Medea har premiere på Scene Vest 10. september, er det med Kjerstad i rollen som Jason. Tittelrollen som Medea bekles av Kristine Henriksen. 

– Jeg tror faktisk ikke det finnes en heftigere rolle enn Medea. Det er så mange lag, så mange svingninger og så sterke følelser, sier hun. 

 

2500 år gammel tekst 

Medea er skrevet av den greske tragediedikteren Evripides, og er basert på myten om Jason og Medea. Sånn høvelig kort fortalt handler forestillingen om Medea – en trollkvinne i alle ordets betydninger, som flykter fra hjemlandet for å være sammen med ektemannen Jason. Men Jason har en annen plan. Han bedrar sin hustru, og planlegger å heller gifte seg med Glauke. Hun er datter av kong Kreon, og Jason tenker at et ekteskap med kongsdatteren vil gjøre at han får mer makt. Medea er mildt sagt misfornøyd tingenes tilstand, og bedratt og forvist hevner hun seg på Jason på verst tenkelige vis: Ved å drepe sine egne og Jasons felles barn. Når hun først er i gang så kverker hun også Jasons nye kone. 

Forestillingen ble vist første gang så tidlig som i 431 f.Kr. Siden har stykket blitt satt opp i utallige varianter over hele kloden, og nå har altså turen kommet til Tromsø og Hålogaland Teater. 

– Stykket er 2500 år gammelt, men på mange måter tenker jeg at det like gjerne kunne vært skrevet i dag. Det indre sjelslivet er nøyaktig det samme – med de samme ytterpunktene i de store følelsene som kjærlighet og hat, sjalusi, hevnlyst, lidenskap og hovmod, sier Kristine Henriksen.

Hun har forberedt seg til rollen ved å forestille seg at hun er forsvarsadvokaten til Medea. 

– Jeg vil forsøke å forstå mest mulig av denne karakteren. For selv om handlingene hennes er ekstreme og ubegripelige, så er det likevel noe menneskelig i måten hun reagerer på. Det er skikkelig spennende å utforske hvor mye et menneske kan romme, og, som i dette tilfellet, se hvor langt hatet kan drive deg. 



Ny nordnorsk oversettelse

Stykket består av mye tekst, og det er særlig Kristine Henriksen som har mange og lange replikker å lære utenat før teppet går opp på premierekvelden. 

– Ragnar Olsen har gjort en helt ny nordnorsk oversettelse av stykket. Teksten er modernisert, og det hele oppleves slett ikke gammelmodig. Det gjør også at dialogen glir naturlig. Så selv om det er mye tekst, så går det veldig fint. 

Per Kjerstad er også veldig glad i Olsens ferske oversettelse, og beskriver teksten som en drivende faktor i stykket.

– Det er bånn pinne hele veien. Her er det ingen undertekster, alt som skal sies blir sagt rett ut. Det er fint lite som ligger mellom linjene.
 

Per Kjerstad og Kristine Henriksen
Sist Per Kjerstad og Kristine Henriksen sto på samme scene var det i forestillingen Jul på Månetoppen. Denne gang er tematikken langt mørkere. 



Kjerstad kommer opprinnelig fra Tjeldsund kommune, og har de siste årene medvirket i en rekke filmer, tv-serier og teaterforestillinger. Han ser på rollen som Jason som en stor utfordring. 

– Jeg tenker at Jason er ganske militant, men samtidig en konfliktsky type. Han har et ønske om å bli likt, anerkjent og å spille en viktig rolle i samfunnet. For han føles det helt naturlig at det er mannfolkene som bestemmer. Samtidig har han hele veien vært avhengig av kvinnene for å komme i posisjon. Alt dette gjør Jason både vanskelig og gøy å spille.

 

Skuffet mamma i rollen som nissefar

Tidlig i karrieren var Per Kjerstad med i flere forestillinger på HT. Blant annet hadde han hovedrollen i Pan i 2008. 

– Nils Johnson, som da var teatersjef her, sa at jeg skulle få rollen som Pan på én betingelse. Og det var at jeg spilte nissefar i Jul på Månetoppen. Mora mi er nok min aller største fan, men etter forestillinga bare rista hun på hodet og sa: «Det der var den dårligste nissen jeg har sett i hele mitt liv». 

Kristine Henriksen spilte også i Jul på Månetoppen, hvor hun hadde rollen som Jentungen – datteren til Kjerstads utskjelte nissefar. 

Når står de igjen står på samme scene, men tematikken er altså så langt unna nissestreker og førjulshygge du kan komme. 

– Jeg er veldig glad for at vi har Anna Takanen som regissør. Hun er en kul dame som styrer skuta med veldig stødig hånd. En skipper som lytter til mannskapet, sier Kjerstad. 

Hans medspiller er enig: 

–    Denne materien er så mørk, og vi må grave så dypt – og da kjennes det trygt med henne om bord, sier Henriksen om Takanen, som også er skuespiller og tidligere teatersjef ved Göteborgs stadsteater og Stadsteatern i Stockholm. 

KJØP BILLETTER TIL MEDEA HER
 

– En gave til Tromsø

Både Kjerstad og Henriksen håper mange finner veien til Scene Vest i løpet av spilleperioden. 

– Her snakker vi et knallsterkt team, skyhøye ambisjoner og en genuin fortellerglede. Jeg mener at dette er en gave til Tromsøs befolkning.
– Hva ønsker dere at publikum skal sitte igjen med etter forestillingen?
– De skal sitte igjen med en ... tja.., med en dårlig følelse! sier Kjerstad med et lurt smil. 

Han fortsetter: 

– Her er det tidvis så ekstremt at vi ikke blir overrasket om folk innimellom må lukke øyene. Samtidig skal publikum også få kjenne på en viss tilfredstillelse – av å være i en posisjon hvor de kan betrakte og observere lidelsen på avstand. Og dessuten skal vi ha det morsomt. På den bestialske måten, for det kan være jævla mye humor i hat og sinne.

Alle foto: Knut Åserud