Men det var ingen selvfølge at han skulle vokse opp i et lyseblått hus i Skogsfjord. Veien til Scene Vest har nemlig gått fra millionbyen Sao Paulo, til Skogsfjord, via Kvaløya og Oslo. I vinter får du for første gang se han i en rolle på HT, som gresshoppen Timmy i familieforestillingen Pinocchio. Temaene er foreldre, familie og at ingen trenger å være like. Vi møter en treskalle og en gresshoppe, som begge to er utenfor. Men de aksepterer hverandre som de er – de er god nok.

– Det er mitt livsmotto også, at du er god nok som du er, sier Emil Rodrigo Jørgensen.  

Oppvekst i Skogsfjord

Når du tar av ved krysset til Hansnes, kjører du i stedet rett frem opp Hessfjordbakken. Du kjører videre forbi krysset til Dåfjord, nedover fjellet og forbi Skogsfjordvatnet til et lyseblått hus. Her vokste Emil Rodrigo Jørgensen opp, sammen med mamma og pappa, storebror og lillesøster. 31-åringen kom hit som femåring, adoptert fra et barnehjem i Sao Paulo i Brasil. Overgangen fra en av verdens største byer til en liten bygdeskole var stor. Sao Paulo har 11 millioner innbyggere, på Skogsfjord skole var Emil en av fem elever.

– Jeg hadde masse energi og var fysisk aktiv som barn. Det tok sin tid å komme inn i både skolen og det norske språket, men jeg fikk utrolig god oppfølging, sier han.   

I dag kan han kun noen portugisiske fraser, men målet er å lære seg språket igjen. Han har vært tilbake i Brasil flere ganger, også til barnehjemmet i Sao Paulo.

– Det var et skikkelig «Tore på sporet»-øyeblikk. Så rart og fint på samme tid, forteller han.    

Levde seg inn i Løvenes Konge

Skuespillerdrømmen har vært der siden han var liten og forestilte seg et annet liv, et annet sted enn i trygge Skogsfjord.

– Den følelsen av at du ikke ligner foreldrene dine, den hadde jeg ofte. For meg var det sårt, og derfor brukte jeg mye tid på å lure på hvem jeg hadde vært om skjebnen var en annen, sier han.

For hva om han hadde blitt adoptert til Frankrike i stedet for til Ringvassøya? Hva hadde skjedd om foreldrene ikke hadde hentet han i Brasil? Han levde seg inn i andre karakterer, godt hjulpet av tegnefilmer og tv-spill. Og en lillesøster som mer enn gjerne ville leke Harry Potter og Star Wars.

– Jeg elsket å synge og danse, og Løvenes Konge er en av mine favorittfilmer også i dag, sier Emil, som når han har blitt voksen ofte får høre det han savnet i oppveksten.

– Det komiske er at alle sier jeg ligner på pappa. Vi går likt, vi oppfører oss likt, ler han. 

Fra Hansnes til Kongsbakken

Fra Skogsfjord bar det noen kilometer nordover til ungdomsskolen på Hansnes. Det var også fine og trygge år, men her ble han for første gang bevisst på seg selv og sin egen hudfarge.

– Det var egentlig jeg selv som begynte å legge merke til det, at jeg så annerledes ut enn de fleste på skolen. Det har vel påvirket mitt forhold til mennesker, sier han. 

Tok en u-sving og en løgn

Familien byttet ut Ringvassøya med Kvaløya da eldstemann begynte på videregående. Ett år på danselinja og to år på dramalinja på Kongsbakken fikk likevel et «fornuftig» resultat for Emil: Det bar rett inn på førskolelærerutdanninga i Tromsø. Riktignok med vekt på praktisk-estetiske fag, og han benyttet en hver anledning til dramaundervisning. U-svingen tok han først da en medstudent spurte hva han gjorde på lærerutdanninga. Det var på scenen han hørte hjemme. Det kunne jo alle se.

– Jeg fikk bekreftelse fra meg selv og andre på at det er skuespiller jeg er, sier han, og innrømmer at han dro en liten løgn til mamma.

– Jeg sa jeg skulle besøke tanta mi i Oslo, men egentlig sprang jeg rundt fra audition til audition. Da jeg i tillegg kom inn på en teaterskole var valget enkelt å ta. 

Tre år på Det Multinorske

Så var det bare å bruke sommeren på å manne seg opp og si til foreldrene: Jeg dropper sisteåret, drar til Oslo og blir skuespiller. Og siden har han livnært seg som det. Det har blitt tre år ved Det Norske Teatrets multikulturelle teaterskole, Det Multinorske. Kullene består konsekvent av vordende skuespillere med ikke-vestlig bakgrunn, og Emil fikk selskap på sitt kull av Mimmi Tamba. Begge ble en del av den faste staben på teatret, og han har vært med i mange store produksjoner, som Charlie og sjokoladefabrikken, Nila og den store reisen og Book of Mormons, musikalen som gikk for fulle hus i to år.

– Jeg kan både synge og danse, men det er ikke sikkert at du vil høre meg synge en hel kveld, altså, sier han. 

HT øverst på ønskelisten

Når du får se Emil Rodrigo Jørgensen på scenen som gresshoppen Timmy i vinterens familieforestilling, er det et eksklusivt møte. Det er nemlig første gang han opptrer i hjembyen. 

– Hålogaland Teater har alltid vært øverst på ønskelisten, men jeg har ikke turt å tenke tanken. Da regissør Toril Solvang ringte meg, tenkte jeg: Yes, HT - nå kan jeg krysse av den! Jeg er veldig stolt over å få være en del av Pinocchio-gjengen. Det blir en knallbra forestilling, sier han. 

Og etter fem år med obligatorisk nynorsk på Det Norske Teatret frister det å rope ut: jeg skal endelig spille på dialekten min!

– Jeg gleder meg til å hoppe rundt på scenen i en grønn drakt og snakke kav nordlending. Det blir så bra.