Scene Øst ser ut som et utested som straks skal åpnes. Det er hektisk stemning, og håndverkerne jobber på spreng. Liften går opp og ned, det pekes og dirigeres. Hyller henges opp i et rasende tempo. Det er ikke mye som minner om en tradisjonell teaterscene. Rommet domineres av en enorm bardisk, med en litt mindre scene i midten. La oss få presentere Norges lengste bardisk, på hele 37 meter.

Ressurser

Forestillingen «Sykle i snøstorm» er en vandring mellom de forskjellige rommene på teatret, og ender ute i havnebassenget. Men når man kommer på Scene Øst får man mulighet for toalettbesøk og konversere litt med sidemannen. Dette blir pauserommet i forestillingen. Men forestillingen tar likevel ikke pause. Temaet som skal belyses er ressurser.

I taket henger det en gammel pose som er brukt i ei laksemerd. Scenen i midten av rommet skal selvsagt brukes. Her blir det litt rolig og neddempet musikk som passer i en bar, og ut fra dekoren i taket er det nærliggende å tro at det vil være snakk om ressurser i havrommet. Det er tema som er viktig for oss som bor langs kysten, og som tar en stor del av samfunnsdebatten. Ressurser, eierskap og prioritering diskuteres ofte, gjerne over et glass forfriskende drikke. Derfor er scenen bokstavelig talt satt i en bar. Det ville ikke forundre meg om vi kanskje blir vitne til noen opptrinn og opphetede argumenter i baren mens vi er på Scene Øst. Men det er mange verdensproblemer som kan løses i en bar.

5.000 flasker

Alle veggene i rommet er dekket av hyller, massevis av hyller. Disse skal etter hvert fylles med 5.000, ja fem tusen, glassflasker. Den største jobben er kanskje å få vasket alle disse flaskene rene, men det er det verdt. Når lyset slås på, blir dette rommet helt magisk.

- Av May Liss H. Wasmuth