Nordlendingene har gjennom alle tider levd av det man kan høste fra jorda og havet. Når utvinning av naturressurser ble økonomisk motivert, ble det også et spørsmål om hvem som har rettigheter til ressursene? Hvem kan bestemme hvordan ressursene kan utvinnes? Og hvem skal kunne tjene på det?

Når det kommer noen utenfra og skal bestemme, så blir ikke det nødvendigvis godt mottatt. I tidligere tider fikk ikke nordlendingen selge sin egen fisk. Fiskerne måtte dra til Bergen for å selge fisken, til en pris som var satt. Det var med å definere holdningen til øvrigheta og «han stat».

Alta-konflikten

Juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø ble etablert som en direkte konsekvens av Alta-utbyggingen. Det er et prinsipp i jus om at man skal dømmes av sine likemenn. Men det var ingen likemenn som kunne dømme i spørsmål om samiske rettigheter. Utbyggingen av Alta-vassdraget satte et norsk urfolk opp mot staten. Selv om utbyggingen ble utført, medførte dette en reform av norsk samepolitikk. Samene som minoritetsfolk ble anerkjent, en egen samelov ble vedtatt, og vi fikk en grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn. I 1989 ble Sametinget etablert.

Selv om kampen mot utbygging av Alta-vassdraget ble tapt, skapte den et fundament for en større politisk seier ved å anerkjenne samenes egenart og rettigheter som minoritetsfolk. Likevel er problemstillingen rundt rettigheter like aktuell i dag.

Nussir

Gruveselskapet Nussir planlegger å utvinne mineraler fra ei kobbergruve i Repparfjorden i Finnmark. Mineralene er viktig for batterier i elbiler og andre bærekraftige miljøløsninger. Gruva er omstridt både på grunn av et sjødeponi med giftig avfall i fjorden og fordi den tar beiteområder fra reindriftsnæringen. Sjødeponiet kan være opp til 8 kvadratkilometer. Dette er en konflikt mellom myndigheter, gruvenæringen og samiske interesser som bunner i dyp mistillit. Nussir-saken blir en prøvestein på hvordan samenes rettigheter som er nedfelt i sameloven skal følges i praksis.

Problemstillinger rundt rettigheter, og Nussir-utbyggingen, er en viktig del av teaterforestillingen «Sykle i snøstorm».

Vedtak fra Miljødirektoratet

I uttalelsen fra Miljødirektoratet begrunner de vedtaket med at det etter en helhetlig avveining mellom miljøhensyn og samfunnsnytte kommet til at det gis tillatelse til gruvevirksomhet i kobberforekomstene Nussir og Ulveryggen. Men det påpekes at de gir strenge krav til gruvedrift i Nussir.

• Nussir får nå tillatelse til produksjon av 50.000 tonn kobberkonsentrat per år fra underjordsdrift og oppredning. Dette medfører et behov for å fjerne omtrent 400.000 tonn ikke-metallholdig gråberg per år.
• Nussir kan deponere avgangen i et område i Repparfjorden.
• Deponeringsarealet er anslått til å bli på ca 8 kvadratkilometer.
• Arealet er regulert til sjødeponi i Kvalsund kommunes reguleringsplan.

Photo credit: By Carl-Magnus Helgegren [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], from Wikimedia Commons. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Elvereddernes_skiferbauta_-_avk…

Av May Liss H. Wasmuth