Hunden i høyet - en usladda komedie

Norgespremiere! Flamenco og kjærlighetsforviklinger av Spanias svar på Shakespeare.

Bakgrunnsstoff

Lope de Vega (1562-1635)

Spanias svar på Shakespeare.

Lope de Vega (1562-1635), egentlig Félix Lope de Vega y Carpio, blir også kalt for Spanias svar på Shakespeare og regnes som den største spanske dikteren etter Miguel de Cervantes. Han skal ha produsert så mange som 1.500 skuespill, hvorav cirka 500 er bevart. Stykkene er for det meste folkelige komedier som tar utgangspunkt i samtidens æresbegrep. Lope de Vega levde et svært dramatisk liv preget av eventyr og skandaler.

Lope de Vega ble født i Madrid i 1562 som sønn av fattige foreldre fra Santander, en fjellregion i Nordspania. Allerede som barn viste han interesse for dikt og skuespill og han forfattet sitt første teaterstykke som tolvåring.

De Vega utdannet seg først hos Jesuittene i Madrid, før han tok opp studiene ved universitetet i Alcalá. I 1583 gikk han inn i den spanske hæren. Etter noen år i armeen vendte de Vega tilbake til Madrid, og nå begynte kvinnebedåreren i ham å blomstre for alvor. Elena Osorio, den gifte datteren til teatersjefen, ble den første i en lang rekke av lidenskapelige kjærlighetsaffærer. Senere skulle de Vega til og med sone fengselsstraff for et illegalt forhold til en gift kvinne.

I 1588 giftet dikteren seg med Isabela de Urbina, datter av aristokratiske foreldre som prøvde å motarbeide dette ustandsmessige giftermålet. Denne personlige erfaringen med klasseskillet i 1500-tallets Spania kan ha preget komedien "Hunden i høyet" der tjeneren Teodoro er i en lignende situasjon som dikteren selv. Bare noen få uker etter bryllupet med Isabela meldte de Vega seg frivillig til den Spanske Armada, og han vendte hjem to år senere, utslitt og pengelens.

Etter Isabelas død giftet de Vega seg om igjen, denne gangen med Doña Juana de Guardo, datteren til en rik slakter. Ved siden av sitt ekteskapelige liv i Madrid pleiet dikteren forholdet til den vakre Micaela de Luxán i Sevilla som han også hadde barn sammen med. I begynnelsen av 1600-tallet var Lope de Vega allerede begynt å bli kjent som dikter og dramatiker. Likevel slet han med finansielle problemer. Da sønnen Carlós Félix døde i 1612, falt han i dype depresjoner.

Doña Juana gikk bort et år senere, etterfulgt av enda to av dikterens barn. Datteren Amarillis, som var født blind, døde i 1632. Sønnen Lope Félix druknet, og datteren Antonia ble bortført av en hoffmann. Lope de Vega sørget dypt og ble mer og mer religiøs. Allerede i 1614 var han blitt viet til prest, og nå trakk han seg helt tilbake i kontemplasjon.

Til tross for sitt utsvevende liv som vekket kritikk ikke bare hos kollegaen Cervantes, men også i kirken, slo pave Urban VIII dikteren til Ridder av Malta og tildelte ham doktorgraden i teologi i 1627. De Vega skrev utallige dikt og skuespill i sin tid som prest uten å la seg stoppe i sin samfunnskritikk og i sitt folkelige, til dels ganske grove uttrykk.

I dag regnes Lope de Vega som en av det spanske nasjonalteatrets grunnleggere og som en av de mest betydningsfulle spanske diktere gjennom tidene. I den såkalte Gullalderen på 15- og 1600-tallet, "Siglo de Oro", var lidenskapen for teater enorm, og ekspertene antar at det ble produsert opptil 30.000 teaterstykker. Lope de Vega selv var blant de mest produktive diktere og skal ha skrevet over 1.500 skuespill. Dikteren selv påsto at han flere ganger hadde skrevet et nytt stykke og fått det oppført på scenen i løpet av 24 timer. De Vega preget den klassiske komedieformen med tre akter (som han utdypet i avhandlingen "El Arte Nuevo de Hacer Comedias", 1609), og han skapte folkedramaet som omhandlet folkets rettigheter overfor en overmektig adelsstand.

Etter et dramatisk liv døde Lope de Vega i Madrid den 26. august 1635. Nesten all hans rikdom hadde han da gitt til kirken og til veldedige formål. Begravelsen skal ha vart i hele 9 dager.

Kjærlighetsforviklinger

Grevinne Diana av Belflor er omgitt av rike friere, men elsker sin sekretær Teodoro.

På grunn av klasseskillet kan hun ikke innrømme sin kjærlighet, verken for seg selv eller for omverdenen. Men hun tåler heller ikke at Teodoro nærmer seg kammerpiken Marcela...

Dette blir en forrykende komedie, med et ungt ensemble og moderne formspråk. Det blir lek, lyst, lidenskap, flamenco, kjærlighetsforviklinger og vakre kostymer!

Her finner du mer om forfatteren Lope de Vega

Kostymetegning: Gjermund Andresen

Om forestillingen

Av Lope de Vega
Oversatt til Nordnorsk av: Ragnar Olsen
Regi: Kjersti Haugen
Scenografi og kostymer: Gjermund Andresen
Koreografi: Erlend Samnøen
Lysdesign: Nils Haagenrud
Musikk: Gaute Tønder
Maske: John Einar Hagen

Med: Marte Magnusdotter Solem, Jørn-Bjørn Fuller-Gee, Ida Holten Worsøe, Joachim Rafaelsen, Maria Bock, Martin Loïc Lotherington, Rolf Arly Lund, Trond Peter Stamsø Munch

Æsops fabel om Hunden i høyet

Den greske dikteren Æsop (el. Aisopos) levde på 500-tallet f.Kr. Ifølge tradisjonen er han opphavsmann til en samling greske dyrefabler. Lite er kjent om hans liv.

Det var en gang en hund som ville ha seg en middagslur. Han hoppet opp i krybba til en okse, og der sovnet han mykt og koselig i høyet. Men snart kom oksen hjem etter en hard arbeidsdag; han var sulten og ville ete av høyet. Hunden var illsint fordi han ble vekket, han bjeffet mot oksen og glefset etter den hver gang den nærmet seg høysåta.
Til slutt ga oksen opp, han snudde seg og gikk, mens han mumlet:

"Jaja, sånn er det ofte med folk: De nekter andre det de ikke kan nyte sjøl."

Oversatt av Ragnar Olsen

Mer om dikteren Æsop finner du på www.nrk.no

Lek, lyst, lidenskap!

Ole Giæver har laget reklamefilm til vårens spanske komedie på Hålogaland Teater. Sjekk videosnutten til "Hunden i høyet": Hunden i høyet.wmv (Windows Media Player)

"En usladdet sekser!"

Her finner du anmeldelsene etter premieren 9. februar.

  
 
En usladdet sekser
Helge Matland, Bladet Tromsø

Sladda sex og forviklingar på Hålogaland Teater (mp3-fil)
Erling Steenstrup, NRK

  
 
Sydende galskap og begjær
"Klokelig bygger regissør Haugen ablegøyene og galskapen opp langsomt og systematisk. På veien nekter hun seg lite, men hun doserer forsiktig. Og ensemblet leker med. ... De danser, synger, intrigerer og karikerer lystelig, og de gjør det godt. Tidvis usedvanlig godt."
Astrid Slettbakk, VG

  
 
Spansk fyrverkeri
Bjørn H. Larssen, Nordlys

Bildegalleri