Dømt til å ikke kunne velge
Medea er et intenst stykke om fraværet av reelle valg, mener regissøren.
Se opptak av hele intervjuet nederst i artikkelen.
- Det er litt som med Romeo og Julie. Vi vet at de blir forelsket og dør til slutt. I Medea vet vi at hun skal bli sviktet av Jason, krenket, fornærmet og hun skal hevne seg, sier den svenske regissøren Anna Takanen om et av verdens mest kjente stykker, Medea av Euripides.
Hovedpersonen Medea er kjent for en hel verden for å ha hevnet seg på grusomt vis på sin utro ektemann, Jason. Men selv om alle vet hvordan det går til slutt, har fortellingen fascinert lesere og publikum i over 2000 år. Hva er det som gjør at Medeas skjebne fortsatt berører oss?
- Jeg syns at Medea har en ubarmhjertighet i seg. Det er et stykke som ikke handler om valg, at det finnes ulike valg å ta. Det er et ganske intenst 1,5 timer langt stykke om å ikke kunne velge, sier Takanen.
Hun beskriver hvordan Medea mange ganger i stykket uttrykker at hun er nødt til å handle på denne måten for å bli respektert.
- Det finnes jo en slags klisjé i at du tar bare makten over ditt liv og, du kan bare gjøre sånn og sånn, så har du mulighet til å påvirke ditt liv. Det er jo litt «new agey» på et vis. Men det finnes mange situasjoner hvor mennesker virkelig ikke kan påvirke sitt liv, ikke minst når det handler om krig og flukt, som jo er fundamentet i Medea, mener Takanen.
Hun forteller at Medea er en flyktning fra Colchis som verken har makt eller mulighet til å påvirke sin situasjon. Hun blir forlatt på brutalt vis når hennes mann treffer en annen og skal gifte seg på nytt. Takanen tror at maktesløsheten eller krenkelsen kan skape veldig sterke motiver for hevn.
- Man sier at hevnen regulerer krenkelsen. Har du blitt krenket, må du hevne deg for å regulere din egen selvfølelse. Så det er også deilig å hevne seg. Det kjennes også deilig å gjøre noe sånt som, «okei, nå har jeg rettet opp balansen mellom deg og meg», sier hun.
Medeas skjebne blir tyngre for hvert skritt hun tar helt til hun ikke ser noen annen utvei enn å ta livet av sine egne barn.
- Hver scene er skrevet sånn at hun skal få det vanskeligere og vanskeligere. Og hver ny karakter på scenen skal gjøre det vanskelig for henne. Kong Creon, hennes mann Jason, en annen konge, Aegeus, en budbringer. Da får vi se, hvordan håndterer hun sine hinder? Hvordan håndterer hun sine vanskeligheter? Og hvordan håndterer hun at hun ikke har mulighet til å løse sin situasjon? spør regissøren oppglødd.
I Hålogaland Teaters oppsetning er det er åtte skuespillere på scenen, med Kristine Henriksen og Per Kjerstad i rollene som Medea og Jason. I tillegg er det cellist Bernt-Simen Lund fra Arktisk Filharmoni som komponerer helt ny musikk og som selv spiller på scenen. Scenerommet er tegnet av scenograf Martin Eriksson. Regissøren lover at publikum skal få mye vakkert å se på:
- Det kommer til å være et veldig vakkert rom. Det er et rom som Martin (Eriksson, red.anm.) har bygget opp, som er grafisk, med mørk granitt, svart, og som blir nesten som en krypt av skjønnhet. Det er en fortellerstil med skjønnhet, om det vanskeligste og mest tragiske, sier Takanen.