Kysten mistet rettigheter

I dag er det igjen fritt fram for britene til å kjøpe kvoter.

Sjark i nordnorsk fjord

Historiske fiskerettigheter og avhengighet av fisk langs kysten gjorde at Den internasjonale domstolen i Haag kastet britene ut av norske farvann. Nå står kystsamfunnene uten rettigheter og britene kan kjøpe kvoter.

– I den historiske dommen fra Den internasjonale domstolen i Haag i 1951 fikk Norge fullt gjennomslag for at nordnorske fiskevær har egne, historiske rettigheter til fisken i havet. Norge fikk også gehør for at kystbefolkningen var avhengig av fisken som levegrunnlag, sier advokat Brynjar Østgård i advokatfirmaet Østgård.

Les mer om forestillingen Blå Åker her

FN-domstol
Advokat Brynjar Østgård. Foto: privat
Advokat Brynjar Østgård. Foto: Privat

Advokatfirmaet Østgård har jobbet med rettigheter til fiske utenfor Norge gjennom hele det norske rettssystemet, senest da de representerte et latvisk rederi om retten til å fiske snøkrabbe utenfor Svalbard. I februar 2019 ble det klart at snøkrabbesaken ender opp i samme rett som ga Norge medhold i tvisten mot britene, FNs internasjonale domstol i Haag.

Tydelig

I forskningsartikkelen Fiskerigrensesaken mellom Norge og Storbritannia og sakens betydning for norsk rett 60 år senere, publisert i Arctic Review on Law and Politics i 2012, skriver dr. juris Susann Funderud Skogvang at norske myndigheter påberopte seg at fiskere langs kysten i Norge hadde opparbeidet seg særskilte rettigheter til fisket. Det var tale om både individuelle rettigheter og områderettigheter for grupper av personer.

I samme forskningsartikkel vises det til at fiskeretter i saltvann har vært en del av norsk rett siden middelalderen. I dag er det kjøp og salg av kvoter som gjelder.

Saken fortsetter under bildet.

Sjark i nordnorsk fjord. Foto: Stig Brøndbo
Eier den nordnorske kystbefolkningen fiskerettighetene eller ikke? Foto: Stig Brøndbo

– Det er litt pussig at norske myndigheter har snudd ryggen til det som den gang var et retorisk stjernepoeng som fikk gjennomslag i Den internasjonale domstolen i Haag. Samtidig er det slik at dersom fiskere eller et fiskevær skulle gå til sak mot den norske stat for å få tilbake rettigheter til fiske utenfor kysten i nord, er det begrenset hva folkerettsdommen fra 1951 vil bety. Dommen gir ikke noe konkret svar på ressursfordeling eller kvoter, men det kan jo hende at vi kommer dit en dag at vi må spørre oss selv hvor vi står i forhold til hva vi argumenterte for – og fikk gjennomslag for - internasjonalt, mener advokat Brynjar Østgård.

Kvotebaroner

Også på Færøyene har kystbefolkningen opplevd at stadig færre fikk tilgang til en historisk felleseiendom. Fisken ble privat, en ressurs kun for de rikeste rederne.

– Men på Færøyene hadde de mot til å reversere dette, sier Egill Pálsson. 9. mai hadde den islandske regissøren premiere med teaterstykket Blå åker ved Hålogaland Teater, en musikalsk thriller med havet i hovedrollen og kvoteproblematikken i manus.

"Sprelsk samfunnskritikk og strålende folkeopplysning", skrev Nordlys' anmelder om Blå åker

Blå åker
Regissør Egill Pálsson. Foto: Stig Brøndbo
Regissør Egill Pálsson. Foto: Stig Brøndbo

1. januar 2018 ble den færøyske fisken igjen en felles eiendom for hele befolkningen.

– Da folket på Island nylig forsøkte på det samme, ble den økonomiske tyngdekraften for sterk. De rike vant, slik de har vunnet i Norge, mener Pálsson. I forestillingen «Blå åker» lar islendingen havet fortelle sin historie, og havets stemme skal få deg til både å gapskratte og til å tenke deg om.

– Havet heier ikke på kvotebaroner, sier Pálsson. Han omtaler forestillingen som en politisk spenningsfortelling om ran på høylys dag og politisk spill på høyt plan med storkapitalen som motspiller. For som han sier det:

– Hvem eier egentlig fisken i havet, og hvem bestemmer egentlig hvordan vi skal leve våre liv? Og hvem skal henges når vi ikke lenger har fisk å henge?

KJØP BILLETT HER