«Oluf» forestillingen fulgte teatret inn i 90-årene.

Den todelte ledelsen fortsatte med John Sigurd Kristensen som ble tilsatt sommeren 1990 i delt funksjon med Esperø. Høsten 1992 sluttet Esperø og Kristensen ble teatersjef alene. 

Samarbeidsprosjekt stod sentralt i Kristensens filosofi. Det ble internasjonal oppmerksomhet med isteaterprosjektet «Sezuan» vinteren 1991 i samarbeid med Beaivvás Sàmi Teahter, Sampo Teater og Studio Teater. I 1994 inviterte festspillkunstner Knut Walle til solidaritetsaksjon for Sarajevo. Teatrene i landsdelen bidro i forestillingen «Mor Courage». Sammen med Murmansk Drama Teater ble «Nattherberget» av Maxim Gorkij produsert i 1995. Turneen dro helt til store byer i Russland som St. Petersburg, Novgorod og Moskva. Hålogaland Teater hadde et nært produksjons- og turnesamarbeid med de frie teatergrupper: Totalteatret, Stellaris danseteater, Tromsø Danseteater, VoBa-teatret og Tromsø Dukketeater. Riksteatret og Det Norske Teatret var gode samarbeidspartnere utenfor landsdelen gjennom tiåret. 

William Shakespeare ble introdusert med tre stykker: «En midtsommernattsdrøm?» (1991), «Macbeth» (1992) og «Othello» (1993). Ragnar Olsens oversettelser fikk god kritikk og han mottok oversetterprisen for sitt arbeid. Terje Nordbys «Isblomst» ble satt opp vinteren 1994, mens monologen «Den komiske tragedie», Bjørn Sundquists debut på en nordnorske scene, kom vinteren 1995. 

Hussituasjon var prekær. Teatret fikk leid Margarinfabrikken og spilte tre forestillinger i det spennende, men uferdige industrilokalet. «Charlie og sjokoladefabrikken» og «Antigone» samlet gode tilbakemeldinger, mens en ny versjon av «Tolvskillingsoperaen» ikke ble like godt mottatt av publikum. 

I Kristensens siste år (1996) kom en ny suksess fra teatret. «Den fordømte nordlendingen» av og med Arthur Arntzen spilte for første gang for et sekssifret besøkstall (100 182) for et nordnorsk teater. Jubileumsforestillingen samme år, «Postmannen fra Arles», fikk atskillig mindre oppmerksomhet. 

Haukur Gunnarsson overtok som teatersjef 1. januar 1997. Gunnarsson satte sitt preg på teatret med første forestilling, en dramatisering av Marguerite Duras´ «Hiroshima min elskede». Gunnarsson satte opp flere mindre - og ofte lite kjente oppsetninger. Det preget repertoaret på slutten av 1990-tallet. Flere av disse oppsetningen høstet god mottagelse, som for eksempel «Himmelrik» (1998) og «Kniva i Høns» (1998). Den eneste store produksjonen i denne periode kom vinteren 1999 med «Babettes Gjestebud» av Karen Blixen. 

Da et nytt årtusen stod for døren, meldte Gunnarsson sin avskjed og jakten på ny sjef ble innledet. 


Jens Harald Eilertsen