av Brian Friel
Vinteren 1986 var det Skandinavia-premiere på eposet «Stammens språk» (Translations). Handlingen var lagt til landsbyen Baile Beag i Irland i 1833. Stykket tok opp folks forhold til sitt eget språk og hvilke språkbarrierer imperialismen fører til. Det var et stort anlagt stykke om hva som står på spill mellom mennesker når en ytre makt truer livsvilkårene. Ti skuespillere stod på scenen: Stig Ryste Amdam, Sigmund Sæverud, Knut Walle, Turi Tarjem, Kine Hellebust, Bernhard Ramstad, Nils Johnson, Trond-Peter Stamsø Munch, Svenn B. Syrin og Anitta Suikkari. Regissør var østerrikeren Wolfgang Kolneder. Carsten Andersen var scenograf.

Pressereaksjoner

Teatret hadde trommet sammen anmeldere fra hele landet til denne store begivenheten. Overskriftene dagen etter var ikke nådige. Her er noen av overskriftene: «Stammens ståk», «Stammens vræl», «Dunder og brak», «Kunsten er kort» og «Fyll ble fest». Det var få positive tegn å spore i kritikkene.

De lokale kritikerne var litt mer varsomme i vokabularet enn hovedstadens kvinner og menn, men de fleste karakteriserte oppsetningen enten som drepende kjedelig, eller som amatørmessig folkekomedie med overspill.
Bildegalleri